veronicabremnes

Norges bursdag har jeg feiret både i Båtsfjord, Tromsø, Kongsvinger, Kristiansand og Russland - men alle tidligere feiringer har som regel startet med en luftetur i/ved togene på formiddagen, og endt med et middagselskap like etter. Så dette året bestemte jeg meg for å stå tidlig opp med samboeren og være ute fra morgen til kveld for å få med meg hele dagen. Klokken 02 kvelden før var jeg i seng, og 07 spratt øynene mine opp, klar til å rope hurra! Var forsåvidt klar for å rope hurra i småsko og uten jakke, jeg...

Men Hanne fikk heldigvis prakket på meg vinterkåpa, hvor vinterhælene automatisk fulgte med (ja, speilbilde måtte visst til for å ønske pappa og gjengen gratulerer med dagen)...

...noe jeg kan love dere jeg satte pris på da jeg kl. 09 skulle beundre det eviglange barnetoget!

Kuldesjokk fra topp til tå! Men kjekt var det. Etter et par timer med ståing og gåing med samboer og hennes familie, fant vi folk på vår egen alder og bestemte oss for å fylle de brølende magesekkene. På en dag som dette skal man kanskje spise et litt finere måltid, men siden 17. mai ofte betyr stappfulle resturanter, valgte vi et OK lunsjalternativ.

Mette og fornøyde trasket vi oppover mot Odderøya hvor tivoliet befant seg, og hvor Hanne og Glenn lekte taxi og politi.

I mellomtiden fikk jeg sms av min fjerne nabo (les: skjønne kollega) som nærmest beordret meg til å møte på fiskebrygga kl. 13 for å være med og se "Kristiansand kammer- og operakor" synge. Så jeg fulgte orderen og forlot ungdommen. Hadde aldri trodd jeg skulle bry meg om noe opera og slikt, men herlighet - balsam for mine ører. Utrolig vakkert!

Et av medlemene som var med oss etterpå skal jeg i fremtiden ansettes hos, og hun ble forsåvidt min "faster" - alltid kjekt med nye familiemedlemer. Og etter vakre melodier og noen glass på brygga, tok vi turen til Markens Isbar for å få med oss den tradisjonelle 17.mai-isen, og deretter hjem til min fjerne nabo hvor vi fikk varmen i oss med peiskos og varm drikke. Før vi visste ordet av det hadde klokken tikket seg over 16, og det var på med jakka igjen og klart for borgertog. (Ikke alle er like glade i å vises på det store internettet - så da kjører vi retusjering til vi vet om dette er godkjent).

Kan ikke skryte på meg at jeg fikk sett så mye bak ryggene jeg stod bak, men stemningen var på plass. Det samme var vel egentlig kulda, så da toget nærmet seg slutt, var det tilbake til peiskos og forberedelser til middag. Etter fjasing, dekking, grilling og synging ble vi alle tolv menneskene mette og gode - og et par minutter og sanger senere proppet vi like greit i oss kaffe, kake og sjokolade også. Deretter var det duket for enda mer sang og musikk, og enda senere var dansehumøret på topp på stuegulvet - før vi til slutt samlet oss i vinduskarmen like etter 22:30...

...og nøt synet av dette:

Vakker avslutning på en vakker dag. Ønsket om en fullbooket nasjonaldag ble absolutt oppfylt, og jeg storkoste meg fra morgen til kveld. Ikke verst å få feiret med tjue forskjellige mennesker, i tre forskjellige grupperinger, på èn og samme dag. Så da fyrverkeriet var over sa jeg farvel til de voksne, fant samboeren, og trasket utslitt og fornøyd hjemover - klar til å lade opp til gårsdagens jobbøkt.
...Sånn, da vet dere dèt også.

Håper dere hadde en fin feiring(?) <3

- V.

Et av mine tidligere kallenavn er frøken snar, pappa kaller meg fortsatt lynvingen, og det står vel "kanskje i morgen" i panna mi - så det kommer kanskje ikke som noe overraskelse at jeg i går kveld åpnet klesskapet mitt og ropte klagende til samboer Hanne at jeg ikke hadde noe å gå med på 17. mai. "Men onka, da drar vi til byen sammen når du er ferdig på jobb i morgen". Min første respons var vel cirka "NEI JEG HATER Å SHOPPE TØY!!!", før jeg innså at jeg ikke hadde stort valg, og endte opp med et "ååå, ok".

Så etter åtte timer på galehuset rullet jeg på mine to hjul ned til byen hvor det var duket for samboershopping. Det fine med Hanne er at jeg slipper jente-jente-shopping hvor hvert eneste plagg og ting må kjennes og føles på, så akkurat den runden gikk rimelig kjapt og greit. Deretter presset vi inn en matpause på Lotus, før jeg vandret rundt halve byen etter sløyfe og flagg, og møtte Hanne igjen på Rema, hvor det viste seg at vi hadde litt å bære på.

I utgangspunktet pleier ikke dette å være noe problem da Hanne alltid tar buss og jeg sykler, men siden jenta mista bussen fant hun ut at hun for en gangs skyld skulle ta følge med meg, og fant det derfor smart å bruke sykkelen min som esel.

Kjempegreier. Spesielt da hun fikk meg til å være med å gå "hennes vei" (omvei) som har en monsterlang bakke. Her presset jeg meg oppover, mens hun gikk bak i latterkrampe. "Hva leeer du av, Hanne?" - "rompa di, hahaha!". Og så tok hun et bilde, da.

Tar seg visst ikke så bra ut å ta lange steg mens man bøyer seg forover i en oppoverbakke. Men vi kom oss hjem etter fire timer da, og har delvis konkludert med at vi er klare for morgendagen.

Jeg for min del gleder meg til å benytte morgendagens bursdagsfeiring til å leke lørdag og innta heftige kaloribomer - for mens Hanne tenkte på pølser, var det ikke så mye annet enn grillede kanelsnurrer som stod i hodet mitt. Og kokosboller. Superkombo.

Men nå er det jaggu under syv timer til klokka ringer og tvinger meg opp, og "noen" er dessuten rimelig sliten og overtrøtt her i heimen akkurat nå...

...så det er tid for søvn. Menne - takker Hanne for overtaling til nødvendig bytur, Belinda som ved hjelp av MMS har løst mitt store skodilemma og mine alvorlige prøveromsproblemer, og mamma som har løst mine spørsmål om tøyvask og 17. mai. Skakke være lett å være 21 og tenke selv!

Gratulerer med morgendagen alle sammen!! :-)

- V.

"14 mai 2012 har vi (les: Henri og Marte) vært Facebookvenner i hele FEM år! Dette vil vi feire med stor ståhei og dere er alle invitert! Vi digger jo alle en god unnskyldning til å nyte heftig alkohol flere timer i strekk, right? DESSUTEN! Ettersom vi inviterer dere i så laaaaaatterlig god tid, er det INGEN AV DERE som har gyldig grunn til å ditche! Vi skal kjøre hardt og vi skal kjøre lenge! Bring alkoholen og gjerne en apekatt til hver av oss, da blir vi glade! SES FOLKENS! JA VI ER SERIØSE!!!!"

Apekatten ble glemt hjemme i gangen, men siden vi visstnok ikke hadde gyldig grunn til å ditche, var det bare å gå da. (Å gå halvveis på hver sin side av veien er det nye kule, ok?).

Plutselig la vi merke til at "noen" oppførte seg litt merkeligere enn oss andre, og vi fikk derfor grunn til å le langs veien.

Og vi lo vel ikke mindre da "noen" innrømmet på vei til vors at de hadde startet sitt eget vors fire timer tidligere.

Og plutselig fant "noen" ut at de skulle følge skiltet samboeren har hengt opp på kjøkkenet vårt...

...og da ble alt en smule morsommere for flere av oss.

Hva som skjedde og bildene som ble tatt etter dette, tror jeg er best at blir hvor de er. Men jeg må kanskje benytte anledningen til å takke de altfor mange menneskeskapningene som passet på meg i går - de som fikk lagt meg for powernap rundt 23, de som "vannet" meg, de som leide meg, den som tok vare på bankkortet mitt, den som fulgte meg hjem og fikk lagt meg rundt midnatt, og den som ringte meg senere på natta og ba meg stå opp og spise en brødskive. Så... Takk for det, mennesker. Og beklager til mamma som tydeligvis fikk tilsendt litt av hvert. Tragisk - aldri la det skje igjen. Savner forresten husnøklene og jobbnøkkelen min.

(Note to self: aldri innta voksendrikke på tom mage - spesielt ikke om du til vanlig kaller deg 99% avholds).

I dag skulle jeg egentlig vært plassert i Mandal for noen timer, men meg og samboeren var rimelig enige om at sofakos og pizza var et bedre alternativ.

En standar luftetur har vi også gjennomført - meg på sykkel med Hanne hengende bak. Normalt.

Nå mases det fra samboer 2 (evt en ofte besøkende som jeg liker å tro at bor her med oss) om at vi andre to er lite sosiale, så jeg får vel takke for meg og være sosial (evt legge fra meg mac'en og stirre på TV'en).

Håper dere har en fin søndag! :)

- V.

Hvis du tilfeldigvis skulle våkne opp en fredag morgen og komme på at du har fri fra jobb fordi du egentlig skulle dratt på sykkeltur til Danmark, og derfor er bitter når du reiser deg opp fra senga, har jeg noen tips for å gjøre dagen bedre.

1. spis frokost på Kjøkkenskapet.

2. ta med deg en kjekkas.

3. dra på shopping.

4. kos med en blåøyd katt.

5. se på at andre lager taco til deg.

6. lag kake til de som lagde taco til deg.

7. ta opp alle vinduene sånn at et av de snurrer rundt og sender persiennen i hodet på de andre.

8. lag "colois" (Renate's idè)

Det er kanskje nå jeg skulle kommet med nr. 9 og 10, men jeg har ikke flere tips. Sitter i skrivende stund med samboeren og forloveden min som hilser, og som sier at jeg må pelle meg opp av sofaen. Vi skal på jubileum. Tjohei.

God helg!

- V.

(For å unngå forvirring skulle dette ut i går kveld, men blogg.no var forkjøla og ba meg vente til nå).

Denne regnfulle tirsdagen landet visst på 8. mai, og etter hva jeg har fikk med meg under facebookrunden i dag tidlig, er visst 8. mai landets frigjøringsdag. Så da kuttet jeg bare vekk "gjørings" og tenkte jeg "yes - en fridag!!" og dro på Ikea for å spise frokost med Marte og Gunn.

Kastet et blikk på det norske flagg med det samme, sånn for landets skyld da.

Dette var forsåvidt den tredje gangen i mitt liv at jeg har satt mine ben i et Ikea-bygg, og også den tredje gangen jeg har satt mine ben i et Ikea-bygg sammen med Marte og Gunn. De har altså deltatt i alle mine Ikea-opplevelser - både i Stanger, Oslo og Kristiansand. Interessant å vite, hva? Eneste problemet er at jeg er fra Båtsfjord, og mennesker fra Båtsfjord er ikke vant til store utvalg, så alt jeg har fått med meg etter disse tre besøkene er fire donouts og noen vaskekluter.

- V.

Nattens drømmeland viste meg bilder av at min familie kom syklende alle de 2362 kilometerne det er mellom mitt og pappa sitt hus, for å overrakse meg med besøk - så det var en rimelig stor skuffelse da jeg i formiddag våknet til undulathyl og tom leilighet. Hanne har reist i konfirmasjon lengre opp i landet og har etterlatt meg den intense mongokatten, og ingen familie var å se. Men så kikket jeg ut av vinduet og oppdaget sola, da - og bestemte meg for å kle meg i shorts og singlet og nyte stillheten i "bakgården" vår, med en frisk hjemmelaget smoothie og sommerfrukter.

Heh, vel... Shorts og singlet måtte byttes ut med full påkledning...

...og etter fire minutter måtte jeg løpe inn i varmen. Skulle ikke vært lov å lure mennesker med solskinn på den måten. Kunne like gjerne lekt husmor og bakt varm jorbærpai og brownies, og kost meg i sofakroken. Dette gjorde jeg forsåvidt på torsdag. Løp til butikken, med Hanne på longboard bak meg, og Renate på sykkel bak der igjen. Så kanskje minimalt klokt ut, men kveldskos ble det i alle fall.

Forresten. I forrige innlegg viste jeg dere bildet av min ledelse i Wordfeud med 252 poeng. Jeg var jo faktisk så hyggelig at jeg ga et tilbud om å starte på nytt for å gjøre det mer spennende, men mamma takket nei, og jeg tenkte "jaja, kjipt for henne å spille en hel runde og vite at hun taper uansett". Men plutselig så bare...

...VANT hun! Teitingen laget seg et 200-poengs ord helt ut av det blå, og vant deretter med tre poeng. Tre poeng, dere! Gir meg over - skal aldri mer spille dette spillet. (...). Tror jeg.

- V.

Månedenes første døgn var cirka sånn her:

(Uforsvarlig potetgullutdeling i trafikken)


(Jakkestørrelsesnakk)


(Tull og vas)


(Diggbar frokost på Comfort Hotel)


(Korps og solskinnsvær)


(Jobb)

I dag har jeg derimot drept den lille stoltheten min ved å bruke min første sykedag på over to år.

Bittert. I går fikk jeg høre at smilet mitt var det eneste som reddet meg fra å se "fæl" ut, så det er kanskje like greit å holde seg inne, haha. Eneste er at jeg blir sykelig sjalu når jeg ser ut av vinduet.

Det er ikke det at jeg ikke får lov å delta i solskinnshjørnet og hundekosen, men jeg har jo lært av pappa at man ikke har lov til å gå ut om man er hjemme fra skole eller jobb - og alle vet jo at foreldre vet best. Trøstet meg med å klappe hunden litt i trappa, da. Se så fiiin han er!

Ga han noe snacks, så tror han ble litt lei seg da jeg skulle gå...

...for plutselig fulgte han etter meg.

Og så kom han inn, da.


Sånn kan det gå. Nå skal jeg nyte isen Hanne nettopp ga meg, og spille Wordfeud hvor jeg nettopp satte ny personlig rekord.

Ha en fin dag :-)

- V.

Veeet dere hva som skjedde i går eller? Meg og forloveden var på kveldstur og beundret utsikten fra toppen av Odderøya, ikke sant...

...og plutselig kommer ØKSEMANNEN fra Fritt Vilt! Helt sant. Han sa til og med "hei!" midt i det mørkeste mørket, og alle vet at om øksemannen får sjansen til å prate til deg, da er det gjort. Han rørte ikke på seg, men klarte likevel å bestøve meg med sykdomspulveret sitt - for da klokken var passert 03 i natt, våknet jeg med tidenes halseklump. En halseklump er forresten en klump som setter seg midt i svelget og sier "hei, nå skal vi leke halsebetennelse, ok?". Han pleier alltid å spørre om det er greit, og vanligvis sier jeg "nei!" og ignorerer han så han går bort med en gang, så jeg sa nei i natt også, og dro på jobb for å ignorere han supermye. Det gikk egentlig ganske greit, for av en eller annen grunn fant kollegaene mine ut at de skulle tegne på meg, og da fikk jeg jo fine bilder å se på så ignoreringen gikk mye lettere!

Må benytte anledningen til å takke "onkel T", "elsklingen" og "Tavo" for disse. Hadde det ikke vært for mine komplekser for overarmene mine, skulle jeg vist dere mitt flotte supermannsymbol også, men jeg takker "onkel K" for den likevel. Superflinke kunstnere altså. *Kremt*. En som i alle fall er superflink, er min elskede fireårige lillesøster, for SE hva hun har klart å skrive!

Daddas lille gull. Så stolt. Hun skal så sykt bli bygdas flinkeste skoleelev, akkurat som søstra var (...). Jadda. Skulle fortsette ignoreringen av sykdomsgreia ved å leke skoleflink etter jobb, men øret mitt hørte ulyder fra Grim som gjorde at jeg bare måtte hjem. Det var sofaen. Han stod klar med åpne armer og lot meg drømme meg bort i to en halv time, så jeg var kraftig forvirret da jeg våknet av at puseladden desperat prøvde å trykke seg ihjel på tastaturet mitt.

Så sånn gikk det. Men jeg nekter å gi opp. Har ikke latt sykdom ta meg på over to ÅR, og sånn skal det jaggu fortsette. Noen sa det var mulig å trene seg frisk, så nå skal jeg hive meg på sykkelen. Tror forresten det har klikka for samboeren min. Hun står og ruller hele sofaen og gulvteppet med en hårfjerner, så tror det er best jeg kommer meg ut før hun tar meg og, siden hun stadig klager over røytingen min.


Ha en fortsatt fin kveld og en hyggelig 1. mai! Kos dere :)

- V.

Neida, så... Skulle jo drikke meg ihjel på vann på fredag, vet dere. Men akkurat i det jeg stilte meg ved baren og skulle til å si "et glass vann, takk", var det noen som ropte "gratis mojito!!". Og gratis er jo samme pris som vannet mitt, så jeg bare "ok".

Men etter to glass ble jeg plutselig skallet ned av et 176 centimeter høyt kvinnemenneske som hadde hatt et par ekstra glass av samme sort.

Og da ble jeg redd, og fikk kjærlighetsvann av fyren i blått i stedet, før jeg fant ut at jeg skulle følge med på musikkunderholdningen vi fikk av bekjentsfolket.

Fyren må ha drukket av kjærlighetsvannet selv, for plutselig fant han ut at han skulle fri.

Så jeg bare "ok".

Og så var vi plutselig to lykkelige nyforlovede mennesker, da.

Like etter ristet vi løs til Proud Mary og denslags, og plutselig var det tid for alle å dra hjem. Og det var da jeg fant ut at jeg hadde rett angående kuldeirritasjonen. Det var nemlig så kaldt at underarmene mine nektet å føle noe! True story. Og vet dere hva mer som skjedde på hjemoverveien? En bil bråstoppet, ei hylende jente løp ut, tok tak i et gjerde, ristet noe sinnsykt, og satte seg hylende inn i bilen igjen som kjørte videre. Deretter passerte vi et busstopp med et tjue centimeters tykt lag med oppkast der mennesker skal stå, før vi møtte på ei urinerende kjerring i ei busk og ble forbikjørt av en syklende mann som pratet spansk med seg selv mens han stirret oss ihjel. Mennesker nå til dags altså.

Dagens mennesker er forsåvidt ikke bare rare, men også sykt barnslige. For dagen etter våknet jeg nemlig opp til dette:

Min "snille tante" er plutselig superbarnslig. Det verste er jo at avhengigheten min ikke lar meg slutte å spille dette barnslige spillet. Hverken dèt eller drawsomething. Skakke være lett!

Nå roper sofaen - ha en fin søndagskveld!

- V.

Bortsett fra å ha blitt oppringt av en rekke salgsidioter som ikke får inn i skallen sin at jeg aldri kommer til å svare de, har jeg tilbrakt tretten og en halv time i det store hvite bygget i dag, og har dermed ikke stort å fortelle. Eller vent, tolv og en halv, når jeg tenker meg om. Har blitt fortalt at det er spesielt viktig med luftepause i overgangen fra jobb til lesing, så jeg tok en date med paraplyen min og trasket til Ica for å finne erstatning til knekkebrødene mine.

Jada, flink pike. Og digg med muggel. Etter luftepausen var det tilbake til de samme uinteressante rutinene, som stort sett foregår som det gjorde i kveld; jeg sitter ved en skrivepult og leser. En assistent kommer innom for å slå av en prat, mens en sykepleier kommer inn og tar fra meg boka for å stille repeteringsspørsmål og ber meg finne svaret på det jeg ikke kan svare på. Etterhvert blir jeg av en annen assistent bedt om å ta spisepause, før sykepleieren kommenterer "Skal ikke du lese? Kom an, en time til. Jeg vil deg bare vel". Deretter kommer en annen sykepleier inn med trøstesjokolade og hvisker "du trenger det, siden du er så flink", før den andre sykepleieren kommer tilbake for å sjekke om jeg har funnet svaret på det hun ba meg om sist. Noen timer senere blir jeg beordret om å dra hjem, og lyset blir slukket. Jeg planlegger å løpe hjem, men blir bedt om å tenke på mørket og det sene klokkeslettet, og må derfor ta følge med den syklende sykepleieren (som forsåvidt mener at hjelm og lys er oppskrytt så lenge man har refleks, hoho). Åja, det glemte jeg - av og til ser jeg i taket og drikker vann også.

(...) Merker at dette var en utrolig bra historie.

Men i morgen - i morgen har jeg fri. I morgen skal jeg bruke formiddagen til å løpe meg fin, brette tøyet som har ventet på meg i tre dager, og glede meg til klokken fem. Kvelden skal jeg derimot bruke på å drikke meg full (av vann) på byen og unne meg Litago som nattmat på vei hjem. Skal forsåvidt også irritere meg over hvor kaldt det er, fordi jeg har kledd på meg for lite.

God helg, da!

- V.