hits

Gledestårer

Det er fredag. Klokken er 16:00 og jeg kan endelig hive meg på sykkelen og la håret flagre i vinden etter flere mangfoldige timer under en grønn lue som får håret ditt til å ligne en flatpresset kråke som er kjørt over med åtte traktorer og et ødelagt vaffeljern. Jeg drar innom leiligheten for å kaste av meg sekken som egentlig ikke inneholder noe annet enn en brødpose med tre knekkebrød, før jeg selvfølgelig drar til Naboen for å spille kort med mine supersære roomies. 

Vi er godt inne i en irriterende dårlig kortspillrunde, og etter stygge banneord, krenkende kallenavn og drepende blikk, ringer telefonen og avbryter det hele. Jeg kjenner ikke igjen nummeret, så jeg kunne vel egentlig ikke brydd meg mindre om å ikke svare, men av en eller annen grunn tar jeg jammen meg opp den ringende lille dritten og svarer med setningen jeg vanligvis ikke bruker andre steder enn på jobb - "hei det e Veronicaaaa". Jeg får et "HEI" tilbake, også begynner jeg å grine, da.

Det er MARTE. Marte som jeg bodde med mine tre første måneder på sørlandet. Marte som jeg feiret julaften med. Marte som må holde for nesen under vann. Marte som ikke liker Nugatti. Marte som flyttet til AUSTRALIA. Jenta skal altså egentlig være i Australia og ha skypedate med meg senere på kvelden, men ringer og forteller at hun er i Kristiansand! Noen timer senere løper vi hylende mot hverandre midt i markens. Jeg er i sjokk.

God helg da!

- V.

3 kommentarer

Clüver

16.07.2011 kl.21:14

*klemme* Jeg blir rørt av å lese det jeg!!

Veronica Bremnes

17.07.2011 kl.02:54

Hehe, skjønna :)

Siv

24.07.2011 kl.14:49

ååååååh, så fiiiiiint! Håper dere hadde det superb!!

Skriv en ny kommentar