hits

Lucy Sky

Hvert r, i det klokka passerer midnatt etter Hanne's bursdag, er det Marte's tur til bli overdrysset med med gratulasjoner og slike festlige ting. Og siden jeg tok meg den frihet hente frem minner om Hanne, gjr jeg det like gjerne med denne jenta ogs. Hvordan jeg mtte henne har vel egentlig en litt nerdete og sr historie, da jeg satt oppe p Nordpolen og fulgte med en slags bloggchat som hun plutselig ogs havnet inn p. Felleschat frte til privatchat, etterfulgt av sms'er og telefonsamtaler - og plutselig fly jeg til henne p andre siden av landet for delta p noe s srt som BloggCamp'09.

Bildet over er forresten laget av Belinda, og skal symbolisere danske Hilde, selveste Veronica Bremnes (jeg var tidenes bloggleser - true story), og prinsesse Marte. Merkelig nok likte jeg meg blant disse rare menneskene, og bestemte meg for at jeg skulle vre her nede for evig og alltid. S to mneder senere flyttet vi inn til prinsessa, da - undulaten Lucas og meg.

Her hadde jeg soverom p en madrass ved ovnen i stua i hele tre mneder. Tre rare mneder.

Men hun presenterte meg i det minste for tmmerenna som jeg da alts tok for frste gang i mitt liv, og var sikker p at jeg den gang skulle forlate verden i det vi bikket over kanten.

Noen sekunder senere inns jeg at jeg fortsatt levde p denne jorda, s vi fortsatte vr hverdag i Tordenskjoldsgata. S dro vi til Oslo.

Vi var faktisk bare p besk der, alts. Men ikke lenge etterp ble jeg stende i min nye leilighet og grine fordi hun fortalte at hun skulle flytte til Oslo. Akkurat da s jeg livet mitt passere i en revy, men det gikk greit. Kom jo p etterhvert at jeg kunne beske henne.

Helt til hun dro til Bali, og jeg s livet mitt passere i en revy igjen. N eier jeg jo ikke geografiske antenner, men noe sier meg at Bali er rimelig langt unna denne byen. Utrolig nok overlevde jeg denne gangen ogs, og fr jeg visse ordet av det var hun tilbake s vi kunne feire julaften sammen.

Tidenes julebilde, der alts. ha henne tilbake var en glede, men jenta eier jo ikke ro i rva, s like etterp fly hun til Australia (hvis Bali og Australia er samme greie, s fr dere ha meg unnskyldt). Der ble hun nanny og greier, og jeg trodde aldri hun skulle komme tilbake, men plutselig en dag tok jeg opp telefonen i en kortspillrunde p Naboen, og kjente mine egne trer trille nedover kinnene mine i det hun fortalte at hun var tilbake i byen. S da kunne vi endelig vre sammen og for eksempel sykle...

...ha vre tradisjonelle dater hos Kjkkenskapet, dra p sndagsmiddager, spise yoghurtis fra 7-eleven mens vi ruslet gjennom Markens, klage over livet, og sykle litt mer.

S ble hun lei av meg og sovnet hver gang vi mttes.

Neidaaa, haha. Marte (eller Lucy Sky som hun kaller seg) er intet annet enn et herlig vesen som har gitt meg mye latter, rd, trst og gode minner. Alle skulle hatt en som henne i sitt liv, om om dere vil forske bli kjent med henne kan jeg blant annet tipse om at; hun tenker e-fukt (ikke be meg om link), elsker bacon, trenger ekstra bernaisesaus til black&white p Egon, kan ha et tynt lag med Nugatti Air p brdskiva til tross for at hun aldri har likt Nugatti, ligger svmming fordi hun slipper svette, og hater vaske gulv. Bortsett fra det drmmer hun om se verden, og jeg hper og tror at hun en dag vil sl seg til ro og tenke tilbake p fantastiske turer hun har hatt rundt omkring p denne jorda. Verden venter p deg, Lucy!! :)

Gratulerer s mye med dagen - jeg er veldig glad i deg <3

- V.

3 kommentarer

Lucy Sky

17.10.2012 kl.16:55

herregud, snakk om trer i yene. du er verdens herligste og jeg er veldig heldig som har deg i livet mitt! i love you <3

Veronica Bremnes

18.10.2012 kl.01:35

s fin du er :) Godt hre - I looove you <3 :))

Siv

18.10.2012 kl.20:30

.... sre menneske(r), alts. Men HURRA fra meg ogs!

Skriv en ny kommentar