hits

Spenning i hverdagen, liksom

God kveld i stova, dere. Sitter i gjespende stund i Bergen, og tror fortsatt jeg befinner meg i en rliten sjokktilstand etter hendelsene som fant sted fr jeg kom meg hit. Da jeg i dag tidlig gikk av nattevakt fortalte jeg meg selv at jeg hadde s god tid til klargjre fuglebur for ferie, pakke bagen, dusje og stelle meg for flyreise. Denne gode tiden blir kanskje ikke s god om man velger sove bort de fem frste timene, s plutselig oppstod det en aldri s liten panikk i heimen. Men jeg klarte det i siste liten. Eller, barna var i det minste klar til bli hentet da Marte banket p dren for kjre de til der de skulle, sammen med moren.

S oppstod frste problem, da. Mia's bur var for stort for morens bil - noe jeg kanskje burde tenkt p nr vi ser p bildet over her. Kjempesmart. "Hjelp" tenkte jeg, og s kom jaggu meg hjelpa vandrene inn dra. Mamma stakk nemlig innom etter jobb for nske meg god ferie, og lste rett og slett problemet mitt med ta Mia med seg hjem - fr hun senere kjrte barnet og buret videre til Hanne som skal vre barnevakt en hel uke. Snakk om flaks! Fine var de ogs sammen :)

S da var alts undulatene kjrt til dyrebutikken og papegyen plassert i trygge hender. Men p dette tidspunktet var det bare en time til jeg skulle befinne meg p flyplassen, og jeg vandret rundt i en svr hullete joggebukse med et hr og et fjes som tragisk nok var p sitt styggeste, og hadde i tillegg ikke begynt tenke p hva jeg skulle pakke med meg. S jeg hoppet i dusjen, stelte meg, rsket med meg det viktigste fra skuffer og skap, satte meg i en taxi og tenkte "gud, jeg rakk det". Fem minutter senere gr det opp for meg at jeg skal til utlandet i morgen, og har glemt passet hjemme - s et svakt "hjelp" dukket opp i mitt hode igjen i det vi nrmet oss flyplassen. (La oss ta en random bildepause fr denne teksten blir for lang, hva? Ok, en fjr).

"Gud, hvem har rakse nok ben?!" Tenkte jeg da. ...Neida, jeg gjorde ikke det. Men stakkars mamma ble min redning igjen da - for med sine lange ben dro hun tilbake til hula mi, fant passet, og sendte det avgrde i ny taxi. Alt dette mens jeg smoppgitt rykket fram i ken i flyplassens innsjekking, hrte p jobbtante som over telefon fortalte meg alt jeg ikke mtte gjre alene ute i verden, og flte smerten som jeg visstnok n har pdratt meg i korsryggen. Digg. Men jeg rakk det da. Jeg var i alle fall plassert i Bergen en times tid senere, og det er jo et godt tegn. Sker nemlig ly hos Julian frem til flyet mitt tar meg med til det store utlandet, og jeg fant nylig et sikkert tegn p at han er en helt normal fyr:

Skakke vre lett vanne de som "bare str der og ikke sier noe". Ai ai. Men uansett - siden jeg straks reiser p en ferie for meg selv, er jeg ikke sikkert p nr neste oppdatering finner sted p denne bloggen. Det fr tiden vise, som de sier. S dere fr ha det fint s lenge. Og til Marte, Gunn, Hanne og mamma; tuuusen takk <3

PS: det koster seksti kroner stoppe innom butikken for hente en pakke p veien til flyplassen om en kjrer taxi - bare s dere vet det, mennesker.

God helg :)

- V.

3 kommentarer

gunndris

19.10.2012 kl.23:26

Fine bilder!

sthea

19.10.2012 kl.23:30

Fin blogg ! :)

Siv

20.10.2012 kl.19:26

.... Du? Kos deg <3

Skriv en ny kommentar