hits

Kreta #4 - et døgn med en gresk familie

Kalimera! (God morgen, der altså). Etter noen dager på gresk jord var jeg så heldig å komme i kontakt med damen jeg ble kjent med da jeg var her med familien i 2005. Vi ble vel forsåvidt ikke kjent da jeg egentlig ikke produserte et eneste ord ut av min munn, men vi fikk kontakt likevel og vekslet brev en god stund etterpå. Og nå, syv år senere, ble jeg tatt i mot som om vi hadde kjent hverandre i evigheter. Og det som egentlig bare skulle være en kaffedate, førte til en gåtur langs stranda hvor hun viste meg hennes nye strandkafè hvor hun jobber hver sommer. Demetra heter hun, forresten.

Deretter tok hun meg med til barnehagen hvor vi plukket opp sønnen Aleksandrè på fire og datteren Stella på seks.

En ny gåtur stod for tur, og denne gangen fikk jeg sett og tent lys i kirken hun giftet seg i. Fikk senere se bilder fra bryllupet (som jeg forsåvidt ble invitert i), og nordmenn er jaggu kjedelig i bryllupsveien om jeg skal sammenligne oss med grekerne. Her nede står de under hele sermonien, bytter "kroner" i tillegg til ringer, kaster ris mens de går i ring, danser sammen, drikker vin for noe og spiser 'noe' for noe annet. Og har de nylig fått barn, kjører de gjerne barnedåp i samme slengen, hvor barnet smøres inn i olje før det bades og får på seg finstasen.

Kors og små dukkehuslignende kirker finnes overalt, da det florerer av religiøse mennesker her. På mange av mine bussturer opplevde jeg flere ganger at de korset seg (vet ikke om det heter det, men de tar seg i pannen og lager kryss over brystet) hver gang bussen passerte slike små kirker. Om noen dør i et hjem, lager de gjerne slike kirker utenfor huset for å ha et sted å tenne lys og be.

Etter kirkebesøket tok vi kidsa med i en park hvor det visstnok er vanlig at mødre samles på ettermiddagen for å la ungene leke. De får middag i barnehagen eller på skolen, så det er ikke nødvendig å haste seg hjemover for å fôre de.

Såå ble jeg tatt med til deres hjem, da.

Og noen timer senere da mørket hadde lagt seg over himmelen, barna var badet og pysjamasen var på, var det sovetid for denne familien. Barna legger seg selv på sofaen rundt åtte, og foreldrene gjør det samme rundt ti. Her sover de sammen med hver sitt pledd over seg, spesielt på vinteren når de fyrer i peisen - ikke fordi de ikke har soverom, men fordi det er sånn de liker det.

Jeg for min del synes det var strålende å kunne si god morgen fra barnerommet neste dag, ikledd en rød eskimodrakt de lånte meg.

Pysjamas er virkelig tingen her, nemlig - pysjamas og tøfler :)

I helgene når ingen har planer, går de gjerne kledd slik hele dagen. Demetra kjørte meg til og med på flyplassen i pysjamas, og var ikke redd for å gå ut av bilen, haha.

Mens ungene lekte rundt huset, jobbet faren med å vaske solsengene som tilhørte strandkafèen. De måtte visst tas hjem og settes vekk når sommersesongen var over, og frem til sesongen starter igjen neste år, har de ingen jobb da landet er fattig og det er lite å holde på med. Veldig trist!


Moren som derimot eide disse solsengene, foretrakk å strekke seg på sofaen ;)

Mens jeg for min del tuslet rundt og studerte omgivelsene.

Barna fant det interessant å se hvordan et speilreflekskamera fungerte, og gikk i forveien for å vise meg hva jeg kunne ta bilde av. Skjønne.

Etterhvert var det duket for middag. Grekerne er ikke så nøye på å kutte opp matvarene, og bruker gjerne skinke og bacon i stedet for kjøttdeig. Det enkle er ofte det beste! (Hvis vi ser bort fra at de smører undersiden av av bunnen i tillegg til bakepapir, da).

Deretter var det avslapning med TV og data, akkurat som i Norge ;)

Så falt sola ned fra himmelen, og tiden for å dra tilbake til Norge var kommet. Det har vært en fantastisk uke med mye avslappende alenetid, lange turer på land og strand, mange nye inntrykk, og et drøss av hyggelige mennesker som bare smiler til tross for den store pengemangelen. Demetra har overdrysset meg med fine og kloke ord, og hennes familie har behandlet meg som en prinsesse. Men nå må jeg altså bare finne meg i å være tilbake i Norge. Kalde Norge. Jeg liker det ikke.

- V.

6 kommentarer

Sara

28.10.2012 kl.16:11

Såå koseli :) Huska du prata så mye om ho Demetra, men va det ikke ei til? :)

Veronica Bremnes

28.10.2012 kl.16:19

Sara: jaa, hehe :) Jo, Angela - ho hadde også slutta på hotellet og har visst starta sin egen salong med sånn sminke og negla og sånt. Men fikk ikke møtt ho.. :)

Astrid Maria

30.10.2012 kl.22:58

Så koselig! Reiste du ned for å vere med familien, eller var det litt tilfeldig at du tilbrakte tid sammen med dem? :)

Veronica Bremnes

30.10.2012 kl.22:59

Astrid Maria: det var helt tilfeldig - fikk tak i nummeret hennes og tok kontakt da jeg kom ned :)

Siv

02.11.2012 kl.18:15

For en flott tur! Og takk for at du lærer litt om det også - føler meg litt klokere nå!

Veronica Bremnes

03.11.2012 kl.12:15

Hehe, bare hyggelig Siv ;) Takk for at du leser :)

Skriv en ny kommentar