hits

Nordpolvas og bursdagsfjas

Jeg er hjemme. P Nordpolen, alts. Det heter vel strengt tatt ikke Nordpolen, men svrt f av de jeg kommer i samtale med vet hvor Btsfjord ligger uansett, s hvem bryr seg. Jeg befinner meg verst og helt til hyre p kartet over Norge. st-Finnmark, blir det vel. Det tok litt i overkant av 4000 kroner, fire timer og tjue minutter p fly, og fem timer og frti minutter med venting for komme hit. Det er mye og lenge, men det er jo jeg som har flyttet alle disse kronene og timene vekk fra dette stedet, s jeg kan vel ikke klage over det til andre enn meg selv. Dessuten glemmer jeg det hele nr jeg stopper opp utenfor barndomshjemmet mitt - hvor bestemor bor i den ene enden, og onkel i den andre - og ser utover havet som jeg s utover hver dag i de omtrent tolv rene jeg bodde i denne gata. For jeg liker bestemor s godt, vet dere.

I dag spilte vi for eksempel kort. Vi gjorde det alltid fr, og det er slikt man skal gjre med besteforeldre. Vi spiller kasino, og jeg blir liksom aldri lei, selv om bestemor vinner gang p gang og har gjort det i alle r. Det er muligens fordi jeg ikke skjnner at jeg m samle p flest mulig spar da det til slutt gir meg tre ekstrapoeng om jeg har flere av de enn henne. Jeg glemmer det hver gang, og kommer p det nr runden er over og jeg har tapt. Men det gjr ikke noe, for jeg har alltid tenkt at eldre mennesker skal vre de smarteste. Se n for eksempel - n har jeg vrt dum nok til lage uendelig mange ord som bare handler om et kortspill dere garantert ikke bryr dere om - men det gjr ingenting, nettopp fordi jeg fortsatt kan kalles ung og dum.


Det er annet enn hva jeg kan si om min fem r gamle lillesster. Jeg trodde i alle fall det. Med sine sm bein over mine strre legger sitter hun for seg selv og tegner mens jeg leser bok. Hun skyter inn et par sprsml her og der om tilfeldige ting hun lurer p - akkurat slik jeg pleier gjre med de som er mange r eldre enn meg - og etter en stund henter hun en av sine barnebker og spr om jeg kan lese for henne. I et halvt sekund tenker jeg at sstra mi er smart som vil tegne og hre eventyr fremfor lpe frem og tilbake over gulvet som en tornado slik mange andre barn gjr - men s gir hun meg boka jeg leste hver eneste kveld jeg var hjemme sist, og gangen fr der, og jeg innser at jeg muligens har smittet henne med min lave hjernekapasitet.

Neida, haha. Hun er faktisk ganske smart. I alle fall god. Rett etter jeg hadde ftt og pnet bursdagsgaven fra pappa og de, kom hun nemlig p at hun hadde bursdagsgave til meg, hun ogs. En skjnn skalt bilderamme med navnet sitt inni, og p baksiden fant jeg bokstavene "Veronica" formet med hennes sjarmerende barneskrift. Jeg undret over at femringen gadd lage gave til storesstra som nesten aldri kommer hjem, samtidig som hjertet mitt pulserte ut flere slag med lykke. Ah, denne sskenkjrligheten, alts.

Bursdagen var forresten p fredag, om noen skulle finne p tro at den var i gr eller i dag. I lang tid trodde jeg at jeg allerede var 22 og at jeg n ble 23, men plutselig (lenge etter ha fortalt folk at jeg ble 23) kom jeg p at jeg faktisk bare var 21 og n m "fortsette" vre 22 et helt r til. Men ntiden er vel akkurat den samme om jeg er 22 eller 23. Bursdagen min var uansett perfekt, til tross for at planene var ikke-eksisterende. Det skal visst ikke s mye til for glede et barn som meg. Tjue minutter over sju p morgenen gikk jeg av nattevakt hvor jeg frst ble mtt av 'mormor' fra sykehusfamilien som serverte meg en innpakket kindereggpakke, og deretter 'tante' som sang bursdagssang, serverte hjemmelagde pepperkaker og et kort med de fineste ordene p. Allerede da kjente jeg hvor heldig jeg er som er omringet av verdens beste mennesker.

Hun har forresten gitt meg adventskalender ogs, det har jeg jo helt glemt fortelle til dere som ikke finner meg i den irriterende facebookfeeden. Jeg kommer aldri til bli for stor til glede meg over slikt. Noe s skjnt!

Men uansett; senere dro hun meg med p "teater" for se mindre barn enn meg utfre sang og dans, fr hun lot meg bestemme at kveldsmatens kakao skulle lages p ordentlig kokesjokolade og melk, og jeg inns at jeg bare blir mer og mer bortskjemt...

Over denne kveldsmaten pnet vi enda flere gaver - denne gangen fra en av mine andre jobbtanter, som blant annet hadde gitt meg hjemmelagde drops! Jeg tror jeg elsker hjemmelagde gaver, men blir like forundret hver gang jeg fr noen. Lurer liksom p hvordan mennesker gidder bruke tid p lage ting for putte oppi gaver, nr de heller bare kan rive med seg noe lignende i en matbutikk. Men jeg antar det er det som gjr meg s takknemlig - viten om at de ikke velger den enkleste lsningen, og heller velger lage noe selv. Det er s fint gjort, det. Noe annet som er fint gjort er levere gaver p dren - men det jeg ikke skjnner meg p er de som leverer uten gi fra seg et navn s de kan f et takk. Som denne:

Jeg er kjempeglad, men har ingen navn fra giveren, s alt jeg kan gjre er si takk i lse luften. Mystisk. Fikk ogs et enormt kinderegg levert p dren, men det fant jeg heldigvis ut hvem var fra dagen etterp. Hadde jeg ikke gjort det hadde dette nesten blitt skummelt, for store kinderegg er jo ikke til spke med!

Mamma, eller 'mamma', (jeg skjnner jo om dere blir forvirret av denne familiegreia) inngr selvflgelig ogs under kategorien "verdens beste mennesker" - og avsluttet dagen min ved glede meg med skjnne personlighetspregede gaver, hvor en av de var noe jeg nsket meg mest av alt! S jeg kan jo ikke annet enn vre superfornyd etter denne dagen. I tillegg fikk jeg ogs av henne det fineste kortet med de fineste ordene p, som jeg skal ta vare p for evig og alltid. Jeg er s svak for nedskrevne ord. Spesielt de hndskrevne som finnes i kort. Jeg liker tanken p at noen har kjpt et kort, tatt opp en penn, for s skrive ned ord som bare er til meg. Men jeg er jo s rar, vet dere.

N har jeg overdrysset dette innlegget med sikkert hundrevis av ord, s jeg tror det holder for i dag (natt). Halvparten av dere har kanskje sovnet allerede. Beklager det, men av og til er skrivelysten strre for en blogger, og det var den liksom n. Men igjen; hvem bryr seg. Det gjr i alle fall ikke jeg.

...Joda - jeg gjr jo egentlig det.

- V.

5 kommentarer

Astrid Maria

11.12.2012 kl.14:10

Gratulerer med oversttt, og kos deg masse i nord! :)

Bestemor i Vard

12.12.2012 kl.22:45

Koz d og hils the family:-)

Veronica Bremnes

14.12.2012 kl.02:38

Astrid Maria: tusen takk! :)

Bestemor i Vard: takk, det skal :)

Siv

16.12.2012 kl.12:23

S snille de er - men lillesstra di er jo BEST!

Veronica Bremnes

17.12.2012 kl.00:51

Jaaa hun er gull <3

Skriv en ny kommentar