hits

Utakknemlige pinnedyr

Ja. S... Grsdagen var enda en av disse uendelig lange dagene som bare varer og varer, sikkert bare for bemerke at vi er inne i en ventetid fr nyttr. Alt handler om vente. Vi er akkurat ferdige med vente p adventstid og jul, og n skal vi liksom vente p g inn i et nytt r - hvor folk garantert begynner gnege om vinterferie, og deretter gleder seg til pske, alle mai-dagene, sommerferie, sankthans, hstferie, en ny adventstid, og julen 2013 for de som har planer om feire det. Personlig skal jeg droppe hele julegreia fra n av, for jeg nekter feire det nr den er over fr den har begynt. Veldig irriterende, faktisk. Den som oppfant jul fortjener en ks i panna. Skjnner uansett ikke hvorfor vi kom til julen 2012 ettersom jeg ble fortalt at denne kloden vi vandrer p skulle g under? Lgnere.

Men nr det er sagt gjelder det jo vre positiv (...) i all denne ventetiden, s i gr fant jeg ut at jeg skulle bli bedre kjent med pinnene mine, s de kanskje kunne komme ut av blomsten og heller vise seg frem litt. Frst slappet vi av p sofaen, ved siden av juletreet - siden disse pinnene sikkert stammer fra et juletre.

Det hjalp ikke stort, s Mia og meg fant ut at vi skulle plassere buret inni treet, s de liksom kunne bo der da. (Ja, Mia i en orange halvmaltraktert bleie, og jeg i en oversize nattbukse med ullsokker tredd oppover leggene - dere ser helt riktig - hvem bryr seg).

Men da ikke det heller hjalp, gikk jeg ut fanget en ekte pinne for late som jeg var et ekte tre, mens jeg fikk undulatene (se oppi hyre hjrnet) til fly rundt i taket s pinnene skulle tro at de var ute i naturen p ordentlig!

Men nei. Det var da jeg skjnte at de var utakknemlige. Mia var enig, og skrek "brenn de!!!". S jeg brant de.

Eller, jeg skulle i alle fall det, men s kom jeg p at pinner brenner opp p null komma niks, og da fr jeg ikke sett p nr de pines til dde. S jeg tok p meg jakka og gikk ut i kulden i stedet.

Og s satte jeg de i snen, da - rett foran ytterdra s jeg kunne observere de gjennom det firkantige lille vinduet mitt.

Og da jeg trodde at alt hp var ute for disse knertene, sa de plutselig hei til meg!!

S da fikk de komme inn likevel. I fire sekunder var jeg mer eller mindre fornyd med hva jeg hadde oppndd, men s kom jeg inn og tenkte intet annet enn "kill me now" i det papegyeplageriet styrtet i hodet p meg.

Og s dde jeg litt i fosterstilling.

Men s, syv minutter senere, s bare...

Og da rmte jeg, igjen - til byen for ta en muligens siste titt p all denne julebelysningen som finnes der.

Deretter trstet jeg meg selv med en kaffe p Naboen, mens jeg observerte de rare menneskene som alltid driver med random tidsfordriv, akkurat som meg.

Og etter en stor dose uendelighet, var det tid for vandre mot nattevakt sammen med paraplyen min.

End of story, egentlig. Snn bortsett fra at jeg s et glimt av herr solskinn i det jeg vandret hjemover, for de som gleder seg over det. Han er fin da - det skal han ha. Men det er garantert hans feil at snen smelter bort, og det liker jeg ikke. Han er vel forresten en hun, hvis jeg husker riktig. "Se kor ho skinn", sier de jo.

;)

- V.

2 kommentarer

Siv

01.01.2013 kl.15:29

.... du finner alts p ganske mye srt, du. EIER du pinnedyr??? bleeeeee

Veronica Bremnes

01.01.2013 kl.16:40

HAHA, ja :))

Skriv en ny kommentar