hits

Denne sørlandske menneskeheten

Av og til undres jeg over hva som feiler denne sørlandske menneskeheten som bare slå meg i alt som finnes av spill. Hanne for eksempel. Dere husker da jeg fortalte at hun ranet meg fullstendig i det kvalmende spillet, Monopol? Ja. Så skulle vi liksom spille bowling for å gjøre det godt igjen, fordi Hanne var "så syyykt dårlig at hun egentlig måtte bruke gjerde for å i det hele tatt få poeng". Vel, det var LØGN.

Så skulle denne merkverdige trekløvergjengen kjøre bil, for det er jo "så lett". I starten smilte jeg av en halvveis ledelse over de andre to, men det de ikke tenkte på var jo at jeg var den eneste uten lappen!! Så jeg tapte der også.

Siden denne spillinga kan gjøre hjernen passelig skrullete, tenkte jeg at det skulle bli kjekt å besøke uteknologiske tante Kaisa, og heller spise kveldsmat over en film, ikke sant...

Men plutselig så drar hun frem sin nye iPad, og før jeg visste ordet av det så hadde jeg liksom lært henne Wordfeud som hun hadde hørt om. "Jeg kan for eksempel legge til mamma for deg hvis du vil", foreslo jeg, og fikk svaret "nei, hun er så smart, det er nok med deg foreløpig". Så vi startet en runde da, og da det viste seg at ikke-smarte Veronica ledet, fikk hun med sin sjarmerende dialekt overbevist meg om at det var best å starte på nytt siden hun var nybegynner og ikke skjønte alt med en gang. "Ok" svarte jeg, og nå så bare...

...leder hun da. Jesus himmelske julenisse, alt denne spillinga går meg til hodet. Her om dagen hadde jeg ikke hjernekapasitet nok til å få med meg nøkkelen etter å ha låst ytterdøra engang, så den ventet på meg da jeg kom hjem fra kveldsvakt, den.

I blant undres jeg over om vi hadde passet bedre som gullfisk, hjernen min og jeg.

Men det får jeg vel aldri vite, for jeg har jo endt opp som dette rare mennesket jeg er. Kan heldigvis trøste meg med at jeg ikke er den eneste unormale skapningen på denne jorda. Se kattene på Tveit, for eksempel. Steingale.

Eieren til denne katten veksler forsåvidt mellom å kalle meg treskalle, mugghjerne, solskinn og jordbær - så det finnes heldivis mennesker i samme kategori som meg også. Men hun tok meg i det minste ut på skogstur for å lufte meg da, og det var rimelig bra tenkt, for vi alle vet jo at oksygen kan være en ok medisin.

Denne turen var forresten ikke så hyggelig som den ser ut til. Eller, dvs, den var hyggelig - men vi lette etter hennes forsvunnede hund som har vært borte helt siden nyttårsaften og mest sannsynlig ligger død et sted - og bare tanken på det gir meg innvendige skrubbsår. Jeg er sikkert på at dyrehjertet mitt besvimte et par sekunder da vi fant ut at vi måtte avslutte letingen da mørket la seg mellom trærne.

Men vi kan faktisk ikke snakke om det mer, for jeg er allergisk mot slike historier. La oss heller snakke om noe så hyggelig som at Meny nylig hadde tilbud på makrell i tomat! Jeg trodde i det minste det var hyggelig, men det viste seg at dette ikke gjaldt tubene som jeg fortalte dere om sist gang, og da var jo hele vitsen borte. Bare se - ingen tubemakreller her.

Ikke det at det gjør noe, for jeg begynner å bli rimelig kvalm på dette pålegget etter jeg fant ut at jeg måtte la kaviaren bli ulovlig på andre dager enn lørdager, og dermed bare har denne makrellen å spise til jeg finner en god nok kaviarerstatning. Kunne selvfølgelig fortalt dere alt om dette kaviarproblemet, men gud forby, jeg som blogger kan jo ikke påvirke mine fire lesere med slikt matprat - det kan jo gå dere til hodet, som de sier på nyhetene. Men jeg bryr meg ikke om nyheter, annet enn når jeg er på jobb. Jeg bryr meg bare om fugler, og har endelig funnet ut hvordan jeg skal få de til å holde kjeft - nemlig med fuglebarne-tv!

Dette er forsåvidt også den eneste måten jeg får de til å være venner på også. Stakkars Lillegutt som sitter på toppen der har blitt utstøtt av Mia og Lucas som sitter på tastaturet. Slik søsken rotter seg sammen mot den yngste, gjør djevelbarna mine også det. Men barne-tv hjelper. Det liker jeg.

Bortsett fra det jeg har fortalt dere til nå, har jeg ikke stort annet viktig (...) å komme med. Klokka er 04:45, så jeg tror det er på tide å legge seg eller noe. Snakkes da.

- V.

 

3 kommentarer

Astrid Maria

10.01.2013 kl.14:28

Jeg blir like fascinert hver gang jeg, over alt du klarer å komme på å skrive, og hvordan du skriver det! Creds til deg, Veronica! :) Og ja, om du noen gang får lyst å skrive, tja, la oss si et særemne eller noe i den dur, så er det bare å si ifra, tror både jeg og læreren min hadde blitt glad for det! :) God nesten helg :)

Siv

11.01.2013 kl.18:37

Du må henge mer med nordlendinger (eller... nordinger, kanskje) igjen. For vi tenker jo litt mer ORDENTLIG, he-he (neida. joda!)

Veronica Bremnes

13.01.2013 kl.03:14

Astrid Maria: åå, tusen takk, så koselig å høre!! Hehe, sleit nok med mitt eget, for jeg hata å lese bøker på den tiden ;) Men jeg har et liggende om Herborg Wassmo ;)

Siv: haha, mulig det!

Skriv en ny kommentar