hits

"Vet du hva, jeg stopper bare taksameteret..."

"Vi skal vel f ordnet det p et vis - n vil jeg bare at du skal komme deg p jobb - og hvis vi snur n blir det jo mye dyrere for deg ogs". Etter rene mine mottok denne setningen i et hyggelig toneleie onsdag morgen, tror jeg virkelig jeg kan pst si at jeg har mtt Agder Taxi's snilleste sjfr. 07:28 myste jeg med et halvpent ye p klokken som egentlig skulle ftt meg opp hele 70 minutter tidligere denne morgenen, og mtte derfor droppe den 50 minutters gturen, og hive meg inn i en taxi i stedet. Da vi var halvveis kom jeg p at bankkortet l midt p stuebordet, men det stoppet ikke denne sjfren. "Jeg har visst 150kr i kontanter her, s kan..." - fr jeg fikk fullfrt setningen, avbrt han med fortelle at "vet du hva, jeg stopper bare taksameteret p 150, s slipper du tenke mer p det". Det var ikke mange kronene som manglet, men jeg lurte likevel p om det var jesus eller julenissen som befant seg bak rattet ved siden av meg. "Om du vil gi noe ekstra kan du heller gi det til frelsesarmeen". Ok, det var definitivt jesus - og det var egentlig ganske ok se at han stiller opp for oss mennesker som ikke snakker til han ogs - srlig n som jeg for frste gang p evigheter skulle forsove meg s ekstremt mye, og han fikk meg p jobb kun fem minutter senere enn planlagt.

(Random pausebilde av en kjrende Belinda):

Disse 150 kronene var forsvidt rester fra 500-lappen jeg p tirsdag brukte til betale meg inn p swingkurs med. Ja, dere leste riktig - jenta som ikke kan fordra danse blant andre mennesker, har vrt p swingkurs. "Noe s latterlig - legg deg heller p sofaen og lek dd slik du pleier", tenkte jeg i det jeg desperat gravde ut alle plaggene fra klesskapet p jakt etter noe danse i. Men jeg stoppet ikke lete. Langs Vollevannet og hele veien mot danselokalet i byen fortsatte den irriterende stemmen i hodet mitt fortelle meg det den alltid forteller meg; at det er best om jeg holder meg hjemme. Men jeg hadde bestemt meg - denne tirsdagen skulle stemmen ignoreres, og jeg skulle trkke s langt ut av min komfortsone som overhode mulig, ved oppske en helt fremmed folkemengde jeg verken visste antall eller alder p. Hvorfor, vet jeg ikke. Antar jeg ble lei av stadig fortelle meg selv at jeg "snart" skulle f meg et liv bestende av mer enn bare jobb, svn, fugler og spill - og fr jeg visste ordet av det hadde jeg googlet "dans kristiansand" og trykket "send pmeldingsskjema". Bestemor har jo dessuten mast p meg om dansing s lenge jeg kan huske. S jeg deltok, alene. Litt for bestemor sin skyld, litt for kroppen sin skyld, men mest for modigheten sin skyld. Har nemlig hrt at man av og til m samle mot for f til det man vil - s det er det jeg skal da - samle mot her og der til jeg blir modig nok til f til det jeg aller mest vil. For det er ikke det at jeg trenger all denne dansekunnskapen. Dansing er tross alt noe av det jeg er flinkest p...

Nr jeg tenker meg om, br jeg kanskje finne noe annet som jeg ikke kan fra fr av. Vurderte gitar- og pianokurs, men s kom jeg jo p at jeg kan det ogs. Tok bestemor sin setning "syng med den stemmen du har", og la til min egen "spill med de fingrene du har", og konkluderte med at man ikke trenger stemme eller kunnskap om noter eller grep, s lenge man kan fle seg frem i musikkens verden. S da jeg for to r siden kjpte min aller frste gitar, kunne jeg holde konsert allerede samme dag - akkurat slik jeg kunne da jeg var p besk hos noen som hadde piano...

Neida, herregud. Jeg vet ikke lengre hva jeg driver med. P mandag stod jeg for eksempel og hoppet meg ihjel i min egen stue. "10min hoppetau er like effektivt som 30min jogging" stod det i KK. Et kvarter senere badet jeg stende i min egen svette, fr jeg rocket p meg usynlige blmerker og planket meg til dde. Plutselig er det liksom snakk om trening, og jeg hater jo trening. Det reise seg opp n for g er jo et rent smertehelvete av en gangsperre. Men jeg tror jeg har innfunnet meg med at hvis jeg skal fortsette bo inni denne kroppen, m jeg slutte slenge den fra meg i sofaen ved enhver anledning. For det er jo ikke som om disse daglige 100 minuttene med rask gange gjr nytte for seg. Tvert imot tror jeg kroppen har blitt s vant til disse faste gange-minuttene at jeg gr i minus om jeg ikke oppfyller 100 om dagen. Ikke vet jeg. Men jeg slenger den mye fra meg, og snur om dgnet de gangene jeg kan. Faktisk s ofte at "stttekontaktene" mine bare antar at det er det jeg driver med om jeg ikke svarer. I dag vknet jeg for eksempel svidt i sjutiden av noen pipelyder, og uten lese tok jeg screenshot av dette i halvsvne mens jeg tenkte at det sikkert var noe blogge om (leses nedenfra og opp)...

Deretter tok jeg med lukkede yner bilde av meg i situasjonen som stadig fr meg til undre hvordan jeg klarer sove nr barna er vkne, men fr jeg rakk tenke mer over det, var jeg tilbake i eventyret i drmmeland - fr jeg en time senere vknet til nye lyder og ikke mindre enn tjue uleste sre sms'er. hj.

Hanne og Ronja snakker forresten om sjutiden p morgenen - og n nrmer klokken seg fire, s de har vel rett - men dette er snakk om lrdag. Vi skal p kjretur i sjutiden lrdags morgen. Hvem driver med slikt galskap? Ai. Kjenner en sterk flelse av lettelse hver gang jeg minner meg selv p at jeg ikke har lappen og dermed slipper kjre ;)

Nei, n tror jeg vi har nok tekst i dette innlegget. Ha en fin torsdag, dere!

- V.

4 kommentarer

Karoline

17.01.2013 kl.04:10

Du er jo bde flink til danse og synge! Nei, men serist... Sangstemmen din er jo kjempefin!

Siv

19.01.2013 kl.10:40

TFFIS. GO YOU!!!!!

Siv

19.01.2013 kl.11:12

Ps. digger dansen hahahaha

Veronica Bremnes

20.01.2013 kl.23:55

Karoline: hehe, vet ikke helt om jeg kan tro deg p det siste, men jeg er ddsflink p dansing ja - takk ;))

Siv: hehe, takk skjnna ;)

Skriv en ny kommentar