hits

Over middels sinnssyk

Det hender at jeg stenger de inne p badet. Barna mine, alts. Hadde de vrt tobeinte mennesker, og ikke fugler, hadde de garantert vrt under oppsyn av barnevernet. S til mine ikke-eksisterende menneskebarn; dere br vre meget takknemlige for at dere faktisk slipper eksistere med en mor som meg. Da hadde dere nemlig ikke bare levd med en mor som hadde stengt dere inne p badet - men ogs en som til tider hadde flt seg s kvalt av dere at hun hadde vurdert drepe dere med ostehvelen, og jaget dere vekk de gangene dere ville hatt noen leke med. S herregud, la oss hpe at jeg aldri blir mor p ordentlig. Selv Mia blir oppgitt bare av tanken.

N skal det sies at jeg etter fem minutter pner dren igjen av drlig samvittighet da, s det er ikke akkurat snn at de tr av sult, trste og kjedsomhet der inne. Men jeg har fortsatt lyst til drepe de alle tre. Innimellom fantaserer jeg om puttet de i microblgeovnen for se hvem som grilles frst. Eventuelt bare slippe de ls s de fryser ihjel - for de gjr meg faktisk over middels sinnsyk med alt dette dramaet de driver med. Lillegutt vil vre med Lucas, Lucas vil vre med Mia, Mia vil vre med meg, og jeg vil helst bare vre i fred. Bortsett fra nr de i et par sekunder holder kjeft, da. Da er det greit vre trebarnsfuglemor.

"Kan du ikke bare gi de vekk da?". Jo, det kan jeg. Men s vil jeg liksom ikke bare vre i fred heller. Hadde de bare hatt en knapp for volum, flaksing og masing - for de er rimelig kjekke nr de sitter stille p skuldra med nebbet lukket og vingene plassert trygt inntil kroppen. Og p kveldstid. Faktisk blir jeg redd om ikke fuglene er hjemme p kveldstid. Det er litt snn - dere vet - at det er deilig nyte stillheten nr alle har lagt seg, men likevel godt vite at noen er der. Men samme det. Jeg kan i det minste rmme ut av hus nr jeg vil. Ut og la ynene observere vakre naturomgivelser som dette:

Det skulle jeg i dag ogs. Fant ut at jeg nok en gang skulle valse avgrde uten ml og mening, og bare g til evigheten tok meg. Ja. I dag valgte jeg Gimlekollen, og siden snflakene blste rundt og forbi meg, mtte jeg tre megahetta p hodet og dekke trynet til med skjerf. En drlig kombinasjon nr det er snakk om Gimlekollen - 1) fordi retningssansen min suger i dette omrdet, og 2) fordi megahetta og skjerfet gjr at jeg ikke ser lengre enn to meter hvit bakke foran meg.

Oh well. Som en halvpensjonert eskimo ravet jeg rundt p kryss og tvers oppi "fjellene", og hele tre ganger mtte jeg stoppe og snu fordi jeg faktisk ndde evigheten. Se her for eksempel - her stirret evighetens tkeskog p meg som et sprsmlstegn og nrmest lo av meg da jeg mtte snu.

Til slutt ble det faktisk mrkt, og da ble jeg lei og gikk hjem. Jeg liker forresten nr det er mrkt - spesielt nr gatelysene ikke virker - for da kan jeg leke spkelse.

Jada, jada. 1 time og 40 minutter senere var jeg vel hjemme og kunne kaste et blikk p dette kartet som mente at jeg hadde valset meg gjennom 8,90 kilometer. Gjennomsnittshastigheten min hadde sunket med hele fem minutter, men det var sabla mye sn, s jeg velger skylde p det. Var faktisk gjennomvt p beina da jeg kom inn ytterdra, bare s dere vet det.

Hva som skjedde etterp? Jo, det skal jeg si dere. Etterp var det tid for lrdagsgodteri - og siden jeg ikke klarte bestemme meg da jeg gikk p spontanshopping under trimturen min, kjpte jeg like greit alt som finnes av lrdagsgodteri. Neida, jeg gjorde ikke det. Bare nesten. Fikk med meg en haug av lrdagsfavorittene mine; melon, speltrundstykke, hobby-biter, yoghurtntter og cottage cheese med smoothie. Oh yes.

Men jeg er meget skuffet over at smgodthylla med hobby-biter var passelig halvtom, og at de resterende bitene viste seg vre harde og seige. Skal s sykt sende inn en TQM p det. (Noe sier meg at den siste setningen kun egner seg som jobbhumor, s bare glem det). Verden er ikke enkel, dere. Men heldigvis finnes det skapninger som skyter inn lyspunkt her og der. Se p min kusine for eksempel - hvor skjnt skrevet er ikke dette?

Liker det. Menne... Bortsett fra sutre over smgodtproblemer, har jeg sltt ihjel noen av lrdagstimene med fine tante Jorunn p kaf og kino. Les Miserable, s vi. Varte rundt to og en halv time, s den var rimelig lang, men veldig god. God, til tross for srgelig og trist. Jenta ved siden av meg snufset og trket trer, i likhet med mange andre. Nesten s det var litt ubehagelig vre s likegyldig som jeg var. Var mer opptatt av tanken p hvor mye det kldde i kroppen mot slutten, men jeg har jo uansett mistet evnen til grine i andres nrvr, s det fr vre det samme. Jeg koste meg i alle fall, for jeg liker kino, og jeg liker tanta mi.

N m jeg visst slenge trynet nedi puta og snorke meg frem til en ny dag. Sndag. Deretter skal jeg gjre det samme mot mandag, og tirsdag, og onsdag ettermiddag. Fire og en halv dag med jobbfri, liksom. Hva gjr en med all denne tiden? Skakke vre lett.

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar