hits

Nautene på skitur

I det klokkeviserne var bikket over til det nøyaktige klokkeslettet 12:00, ble jeg vekket av en sms som sa noe sånt som "gidd å sov til evigheten..", siden jeg visstnok ikke hadde våknet av den tidligere sms'en som lurte på om jeg ville være med på skitur. Skitur, ja. Det er vel omtrent syv år siden jeg hadde ski på beina sist, men jeg har likevel alltid funnet denne aktiviteten ganske så underholdende. Da jeg besøkte Sylvi (min biologiske mor) i påskeferiene som liten, tok jeg gjerne skiene på beina og vandret avgårde i lysløypa alene om ikke hun eller søskene mine ikke ville ta følge med meg. ...Så jeg spratt opp av senga, og en times tid senere stod jeg og megahetta mi klare og ventet med skiene.

Fikk låne de av snille tante Jorunn, men hun har jo valgt å bosette seg på toppen av evighetens høyde, så jeg var rimelig halvsvett allerede på dette tidspunktet. Men så fikk jeg satt meg selv på lading i bilen da, mens vi kjørte langt uti ødemarka og litt til.

Så startet eventyret, da.

I starten var det litt sånn "lenge leve positiviteten" opplegg...

...men etterhvert, da vi innså hvor mye snøen festet seg under skiene, ble det et par klagebrøl. Mest fra Hanne da, stakkar. Jeg for min del lo vel egentlig mer av henne enn jeg brølte over egen fortvilelse, og benyttet store deler av tiden til å filme for dere ;)


Jadda. Nautene på skitur, ser dere. Men gøy var det! Det som ikke var fullt så gøy, var da jeg tok skiene under armene og begynte å gå hjemover, etter å ha vært på besøk hos Hanne. Til min store fortvilelse hadde snøen nemlig tatt livet av seg selv, og før jeg visste ordet av det vandret jeg gjennom uendelig lange vanndammer som dannet basseng i skoene mine.

Dette etter bare 10 minutters gange, da jeg hadde rundt 45min igjen... Vanligvis er jeg imot det å ringe etter folk for å spørre om å bli hentet om jeg ikke har unnskyldninger som feks tung bagasje eller svære fuglebur. Skjønner for eksempel ikke hvorfor pappa gidder å hente meg hos bestemor når det bare tar tjue minutter å gå. Eller at folk som ikke bor i min retning spør om å kjøre meg hjem fra jobb. Eller hvordan mamma finner ork til å kjøre meg på butikken som tar ti minutter å gå til, bare for å kjøpe en stakkars sikring. Men i dette øyeblikket så jeg livet mitt passere i revy minst fire ganger, og måtte derfor gå imot meg selv. Så jeg ble hentet da, av den supersnille mannen borti gata her. Tante Kaisa kalte meg et luksusdyr etter det, og det kallenavnet kan jeg vel egentlig ikke si noe i mot...

Men nå, nå har det store skjedd igjen. Klokken er... Ja. Det den er. Jeg glemmer visst bort tiden om natten. Så. Jeg får legge meg. Ha en fin dag, dere som sikkert snart står opp til vekkerklokka eller noe. Over og ut!

- V.

Én kommentar

Siv

29.01.2013 kl.08:45

I approve!

Skriv en ny kommentar