hits

Paraplyer og hverdagsfrustrasjoner

Etter grsdagens publisering inns jeg at de fremtidige innleggene muligens kan vre passelig kjedelige for de som flger meg p Instragram, da bildene mine som regel kommer ut der fr de omtales p bloggen - men det er jo strengt tatt ikke mitt problem. I dag skal jeg rett og slett unng skrive om hyggelige ting, og heller lne noen av Ida's paraplyer for spy ut en liten haug av mine hverdagsfrustrasjoner. Vrsgod:

De som gr til jobb samtidig som meg. Jeg kan faktisk ikke fordra mennesker som gr foran meg p vei til jobb - med mindre jeg klarer g forbi dem da, og slipper fle at jeg m holde et visst tempo bak for unng den kleine situasjonen der vi nrmest kappganger p hver sin side av veien. Men s kan jeg ikke fordra mennesker som gr bak meg p vei til jobb heller, s jeg innser at jeg m leve med dette problemet s lenge jeg lever og har en jobb g til.

I likhet med punktet over her, er jeg ogs svrt lite glad i mennesker som tar buss/tog/fly/bt samtidig som meg, er p butikken samtidig som meg, trener samtidig som meg, eller bruker tiden p vente samtidig som meg. Dette gjelder selvflgelig ikke mennesker jeg kjenner, da de gjr alt dette mye mer underholdende - men fremmede mennesker passer drlig inn i min verden. Jeg vil helst bare vre i fred med mine mennesker.

Salgsidioter som ikke skjnner at jeg har lagret nummeret deres, og derfor aldri kommer til svare. Under ubesvarte anrop finner jeg "salgsidiot" to ganger daglig gjennom hele forrige uke. La meg vre i fred, salgsdjevler. Tigg penger fra noen andre, jeg sparer til flere knekkebrd og snt.

Det hersens fdselsmerket mitt som jeg etter nitten r som "Veronica med utropstegnet i panna" fjernet, men som delvis n har blusset ut igjen. Jeg ser i disse dager ut som en komplett idiot, da jeg i desperasjon prver fjerne dette selv, noe som selvflgelig ender i rde sr. For de som mtte lure p hvordan dette var fr jeg fjernet det, s jeg for eksempel snn her ut i panna for sju r siden. (Ps, sjekk de bryna, heheee!)

Orddelingsfeil. Jeg sier ikke at alle mennesker i denne verden skal gjennomfre feilfrie setninger for resten av sitt liv etter avsluttet skolegang, men alts... Det finnes jo serist et eget folkeslag som hakker alle ord opp i smbiter, p samme mte som Hellstrm dreper chili.

De 39 plankene i taket mitt. Jeg klarer bare ikke forst hvorfor de ikke kunne presse inn en stakkars planke ekstra, s det i det minste kunne blitt et rundt tall. Dessuten er det egentlig bare 31 planker, da 8 av de 39 er delt i to. Om dette skulle interessere noen av dere over gjennomsnittet mye, og dere finner ut at regnestykket mitt er helt feil, s kunne jeg rlig talt ikke brydd meg mindre. Jeg suger i matte.

vre tom for melk. Mennesker som ikke drikker melk m enten lide av laktoseintoleranse, eller rett og slett bare vre det som kalles sinnssyk (jo, ordet inneholder faktisk tre s'er). Neida. Det var kanskje en smule overdrevent. Men jeg har virkelig manglende forstelse for de som pstr at de ikke liker kua's produksjon. Iallfall nr det kommer til de brune kuene.

Nr Dolly Parton sin "working 9 to 5" blir virkelighet i min hverdag. Bare tanken p denne vakta gir meg sure oppstt og halsbrann, men jeg overlever den likevel gang p gang. Nr sant skal sies er den faktisk ikke s ille, men ingen liker den. Den er som jenta i klassen som alle snakker stygt om fordi det har blitt en vane. Noe i den duren.

Glatte veier. Nr det har vrt kaldt og sndd, og himmelen plutselig grter og danner et helt hav av speil p bakken, og jeg blir tvunget til leke Bambi. Jeg er en menneskeskapning, jeg kommer aldri til kjpe meg brodder, og jeg finner det svrt upassende g rundt med hjelm og beskyttelse p store deler av kroppen.

Klokka. Alle timene, minuttene og sekundene som jeg ikke skjnner hva jeg skal bruke til. I likhet med mine kolleger gr jeg for eksempel rundt og teller timene som gjenstr til jeg kan dra hjem, men er det s himla mye bedre sitte i sofakroken og kaste frti blikk p klokka p kjkkenbenken? Nei, det er det ikke. Jeg har all verdens av tid, og likevel irriterer jeg meg over alt som tar tid. Som det se suketter smelte bort, henge opp tolv forskjellige sokkepar i samme type farge, vaske de fire glassene i vasken, eller vente p at macen skal sl seg p etter restart pga streik i hytalerne. Og til tross for at jeg har tid, og hater det som tar tid, er jeg alltid sent ute til alt. Jeg hater klokka. Mest av alt vekkerklokka.

Sjokolade. Hadde jeg bodd i en hule helt for meg selv hvor jeg var sikker p aldri mte mennesker igjen, skulle jeg serist levd p sjokolade. Sjokolade og melk. Jeg er mer eller mindre altetende nr det kommer til denne kategorien, og det er derfor himla frustrerende mtte passere uendelig mengder sjokolade fra melkeskapet til kassa p Meny. I et par sekunder forestiller jeg meg hvordan det ville vrt tatt en 200 grams sjokoladeplate (med smak av melkesjokolade og toppris) med meg hjem, men det forblir jo alltid med tanken, til smakslkenes store fortvilelse.

Nr mamma forteller meg ting jeg forstr, men ikke vil hre p. Jeg trodde fordelen med ha en ikke-biologisk mamma var slippe slike episoder, men slekt har visst ingen betydning. Mammaer er mammaer, og de kan vre sabla irriterende, til tross for at de alltid er gode ha ellers.

Speil. Jeg forstr at det er ndvendig mtte se sitt eget tryne nr man skal vaske seg eller legge p sminke og slikt - men poenget med stadig vekk skulle se seg selv ellers og oppdage feil her og der, skjnner jeg ikke. For det er jo det mange gjr - ser seg selv og klager p alle mulige slags detaljer p kroppen. Hadde vi ikke hatt speil, kunne vi ikke sett disse feilene s ofte, og dermed spydd ut frre klager. Klager som fotballegger, for eksempel. Hvem bestemte at enkelte mennesker m g rundt med en svr kul p midten av hvert bein? Toskete avgjrelse, spr dere meg.

Takk for meg.

- V.

2 kommentarer

Mona Agnete

14.03.2013 kl.12:54

S mange poeng jeg kjenner meg igjen med her!

Du har virkelig skrevet alt jeg tenker p, p en humoristisk mte!

Spesielt sjokolade - jeg kan st i mot mye, men sjokolade! Det er noe heelt himmelsk over det alts.

Veronica Bremnes

14.03.2013 kl.14:18

Hehe, godt hre at jeg ikke er alene ;) Takk :)

Skriv en ny kommentar