hits

Akk og ve

Hadde vi befunnet oss i tidsrommet 1996-2009, hvor jeg dag ut og dag inn satt ved skolepulten og dinglet med beina, hadde jeg antageligvis vrt superhappy disse dager. I morgen gr jeg nemlig inn i ukas fjerde jobbfravrende dag, grunnet noe s simpelt som noen rde flekker i trynet mitt som visstnok kalles brennkopper - og det gjr meg oppriktig drittsur. I skoletiden var de fleste lykkelige over hver minste unnskyldning til holde seg hjemme, men i en alder av tjueto kan jeg kjenne at jeg hater disse fravrsdagene som skyldes n stakkars flekk som sitter igjen i panna. Men jeg kan jo ikke annet enn finne meg i det, som alt annet som suger i denne verden. "S hva har du drevet med disse dagene da, V?". Jeg vet ikke. P mandag utvekslet jeg verdensproblemer med Christine p Hellemyr, fr jeg faktisk var snill med Mia.

Tirsdag rullet jeg p to hjul mot byen, uten ml og mening. Etter ha vrt innom n butikk, ble jeg lei, og gikk innom Naboen for sl ihjel tid. Til min fordel var Vahid p jobb, hvilket betydde at jeg kunne mase om s mange isbiter jeg ville, s lenge jeg taklet hre "isbiter, haha, du er s rar" et par ganger i timen. Jeg hrer jo alltid om hvor rar jeg er, s akkurat det er jo det minste problemet jeg har i denne verden. Alle andre problem brukte jeg kaftiden p plage mamma med, s dette oppholdet bestod jo ikke av annet enn fordeler. Fikk forresten korker ogs.

Jada. P et eller annet tidspunkt fant jeg vel ut at det var p tide g hjem, men i det jeg kom ut dra ble jeg tatt tak i av en kollega og dratt med p jobbmiddag - og vet dere hva jeg bestilte? Torsk. Under den forrige jobbmiddagen som fant sted i Tyskland, bestilte jeg laks. Begge disse rettene bestr av fisk. Hva er det jeg driver med, jeg har da aldri vrt glad i fisk?! Vel, hvis vi ser bort i fra den tiden hvor jeg ba oldemor om steke uer til meg i en alder av syv, men la oss ikke snakke om det. Det var godt alts, men jeg forstr ikke hva som fr meg til velge all denne fisken. Nr sant skal sies er det ikke mye jeg forstr om meg selv. Men samme det. Plutselig fant jeg ut at jeg skulle takke for meg under dette oppholdet ogs, og gikk videre til en frisrsalong for sl ihjel tid med Christine. Frisr med lyskroner i taket og greier.

S kommer jeg hjem da, og Lucas hopper p meg som en okse og vrenger ut kjnnsorganet sitt mens han desperat prver omfavne meg med vingen sin (tro meg, jeg har googlet dette, og det viser seg at det er normalt at hannundulater bruker ting eller mennesker for ve seg p paring), og jeg bare "...?!", og s drepte jeg han. Kan ikke ha voldtektsmenn i hus, det blir for galt.

S ble den over den dagen ogs. I dag (onsdag, der alts) rullet jeg ned til byen s tidlig som klokken ni for stooorshoppe.

Deretter rullet jeg naturlig nok hjem igjen, fr jeg dro til tante Kaisa som etterhvert fant ut at vi skulle slukke lysene og sette p en thriller.

Hjertet hoppet ut av oss begge, men vi overlevde liksom likevel. Merkelige greier, det der. Ellers har jeg ikke drevet med stort annet enn klaging og fortvilelse, og smrt meg ihjel med de tre nye bestevennene mine, hvilket jeg antar jeg skal fortsette med i morgen. Akk og ve, dere. Fridager er ikke enkle. I morgen nekter jeg st opp. Ja, det er en protest.

Snakkes (evt klages).

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar