hits

Påske og sånn

"Jada", sa de - og før de visste ordet av det var de vitne til at mars 2013's siste dag var i ferd med å vinke farvel for evig og alltid. Tenk det, dere. Denne måneden er straks over, og dere får aldri, enn så mye dere ønsker, oppleve den igjen. Heheee, neida, slapp av - jeg skal faktisk ikke snakke om slike filosofiske ting. Kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre om disse månedene som passerer i jevnt tempo. Måtte bare ha noe random å komme med for å starte dette innlegget, for hvordan skulle jeg ellers gjort det? "Hei kjære blogglesere - beklager at jeg ikke har vært her på en uke, men tiden har gått sååå fort og jeg har hatt sååå mye å gjøre altså"? Det ville jo vært helt latterlig. Ikke har jeg mange av dere å beklage til, ikke har tiden gått fort, og ikke har jeg hatt mye å gjøre - så det ville jo uansett vært løgn, og det finnes det nok av i denne verden allerede.

Så. Hvordan jeg har fått denne uken til å gå er som vanlig et mysterium for meg, men det har liksom gått likevel. Har for eksempel lest meg ihjel om alle verdens sorter kaker som inneholder sjokolade..

Valset rundt på Ikea med tante Kaisa..

Kost med Max, som forresten veier rundt fem og et halvt kilo..

Funnet ut av gulrotpurè på glass, ikke er like godt som jeg hadde forestilt meg..

Sendt de to minste fuglebarna mine avgårde på påskeferie..

Dette gjorde forresten at jeg først nå skjønner hva pappa mente da han en eller annen gang fortalte hvor rart det var når kidsa var borte, og at de ikke helt klarte å nyte stillheten. For altså, det er undulatene mine som bråker, og nå som det bare er meg og papegøyen hjemme, er det meget stille. Faktisk så stille at vi ikke helt vet hva jeg skal gjøre med det. Mia og jeg, altså. For hun bryr seg hun også. Her om dagen begynte hun å brette tøy helt frivillig, og det sier jo litt..

Hun har til og med begynt å lese facebook-statuser til folk, om og om igjen..

Vi holder på å bli ganske så sinnssyke, faktisk. Men det er heldigvis mennesker som kommer innom og ser til oss av og til. Som Espen, min 'forlovede', for eksempel. Mia ble iallfall overlykkelig over å endelig få lov til å sitte i håret til noen. Hun har en greie for hår, ikke spør meg hvorfor, hun er jo like skada i hodet som meg..

Jaja. Ellers har jeg faktisk våget meg ut i solskinn, og frivillig vandret rundt med min egen skygge..

Syklet i sola har jeg også gjort, og her om dagen dro jeg og sykkelen min til byen for å hente Ronja og hennes sykkel. Sammen dro vi på en firemannsdate for å nyte vårstemninga ved sjøen, men altså.. Jeg skjønner jo at det er forskjell på vår og påske, og at påsken gjerne består av is og snø og sånn, selv om sola skinner. Det ble på en måte flere timer på kafè, enn timer foran dette..

Dette er forsåvidt det eneste jeg har opplevd av det å være ute. Det er ikke til å legge skjul på at jeg har funnet helt feile venner i løpet av disse årene her nede, når det kommer til det å være ute altså. Tror jeg må opprette en egen samfunnsgruppe for de som liker å kle seg i kjeledress og vandre gjennom evigheter av snø før de setter seg ned og drar frem kakaoen fra tursekken. Kanskje en annen gang, hvem bryr seg. Jeg har i alle fall fått den etterlengta lørdagen til å komme til meg..

Jeg elsker lørdag. Og som vi alle vet, elsker jeg melk, og vet dere hva som skjedde da jeg og Christine var på Joker eller? Jeg fikk en GRATIS skummamelk! Det var rett før jeg ba mannen i kassa hjem på et halvt knekkebrød, men da ville han sikkert hatt melk, og det ville jeg ikke gitt han. Det ville ført til krangling og kommentarer om at jeg er en egoistisk hore eller noe, så jeg droppa det. Men seee så glad lille C var på mine vegne i bakgrunnen der da..

Jada. I tillegg til smågodt og melk, skulle jeg egentlig steke vafler på et såkalt vaffelvors som skulle gjenopptas fra 2009, men jeg var så syyykt opptatt med å bli tatt bilde av..

Så jeg glemte det. Men fortvil ikke, jeg fikk æren av å være vaffelvakt hjemme hos meg selv i stedet, og produserte dermed en liten haug vafler til meg og besøket mitt..

Jaa... Dette var jo så interessant at jeg nærmest dåner av min egen ukesoppdatering her. Så interessant at jeg ikke orker flere ord og bilder fra mitt eget liv. Vi tar resten en annen gang, for nå skal jeg og beina mine ut og gå i disse liksom-nydelige nattetimene.

Fortsatt god påkse, dere.

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar