hits

Candy crush, solskinn og fuglepjatt

Belinda, den ekkelt vakre skyskraperen av ei venninne jeg har i hovedstaden, har gjort det styggeste ei venninne kan gjre. Og da snakker jeg ikke om lgn, baksnakking og drittslenging - slikt blir bare sauedritt i forhold. Hun har... Ftt meg avhengig av et nytt spill, og jeg HATER DET SPILLET S SYKT. Mandag tikket det plutselig inn en sms hvor det stod "Men du. Spiller du candy crush", hvor jeg svarer "HAHA, nei!! Slutt snakk om det (sensur) spillet, jeg vet ikke hva det er engang!!", og fr "LAST DET NED" i retur. Og det er da, nr de store bokstavene kommer, at jeg vet hun har kommet til sinnssyk-nivet hvor hun sitter i sofaen med brevduer fylt med granater, og jeg dermed ikke tr noe annet enn svare "ok". Og greit nok det. Men s plutselig, midt under en intens runde, kommer dette opp:

En ufrivillig PAUSE? Det er jo til g p veggen av. En gang fikk jeg hele 28 minutters venting(!), og da var det rett fr jeg la meg under en svingende huske med tre overvektige mennesker p. Men s gjorde jeg ikke det, da. Jeg klaget til skyskraperen, og fikk beskjed om at jeg bare kunne stille frem klokka p telefonen. "Hahaha, jeg er ikke S desperat!", svarte jeg. (...). Jeg var jo det, men det fr ta vre grenser for hvor forvirret jeg skal vre av alt som skjer i dette livet. Her om dagen gikk jeg tur oppover Gimlekollen, hvor jeg opplevde vinter...


...s vandret jeg p Grim like etter, og hilste p vren?

N er det ikke bare folk det er noe galt med, men rstidene og spillene ogs. Heldigvis fr jeg noe godt utav quiz-avhengihetene, da. Repiterer i det minste litt biologi her og der, hva enn det skal vre godt for.

Ja, og i dag, dere - i dag utfordret jeg solhatet mitt og rett og slett solte meg. True story. Kanskje like greit starte med dette allerede n, snn i og med at jeg er bleik nok til at sola kan speile seg p brystkassa mi. (Herregud pappa, hvorfor mtte du arve p meg hudtonen din?)

S har jeg s sykt bra muligheter for soling hjemme hos meg! Hvis jeg setter meg mellom husveggen og den snfylte plenen, plasserer stolen s den er mellom de to plankene, og passer p at sola er mellom de hye trrne - da funker det syyykt bra. S er det s koselig med bilene som kjrer forbi p siden.

Jah. Fr i alle fall brukt stolene jeg fikk av gamlingene borti gata i fjor. (Ser du det, mams? Kan tenke meg det gjr deg lykkelig som en sprudlende solsikke). Bortsett fra dette kan jeg ikke komme p hva annet jeg har drevet med siden sist jeg var innom her, som er ok informere dere om liksom. Eller jo! Jeg har funnet et nytt tidsfordriv igjen! Eller, dvs, jeg trodde jeg hadde funnet et nytt tidsfordriv. Men s ombestemte jeg meg da jeg kom ut av tellinga ved 238.

Ellers s kom smfuglene, Lucas og Lillegutt, hjem igjen i dag - men skal rett og slett flytte ut for godt p fredag. (Bare det skrive denne setninga fikk dyrehjertet til hoppe over et slag). For det var egentlig det denne skalte pskeferien dems handla om - se hvordan det var uten de. Jeg har nemlig prvd tenke meg ihjel over hvordan jeg skal lse trekantdramaet som oppstod etter at papegyen flyttet inn, og i dag ble svaret la de f et nytt hjem. Hvis jeg ikke ombestemmer meg innen fredag. Jeg gjr jo sikkert det. Hundreogtti ganger eller noe. Kommer sikkert til whine om dette i all evighet, s det er bare bli vant til det. Men jeg er i det minste papegyemamma fortsatt, s lenge det varer.

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar