hits

Fem år her, og fem år der

"Ungdommen nå til dags", sukker eldrebølgen mens de rister på hodet og himler med øynene. I blant hender det hodet mitt tenker det samme - men så har jeg også øyeblikkene hvor jeg innser at jeg sklir rett inn i håpløsheten. Som nå. For når du får tilsendt videoklipp av kompisen din som sykler frem og tilbake i bokseren gjennom stua si, og du ikke reagerer med annet enn et uttrykksløst blikk og en aldri så liten "hehe" - det er da du vet at du er av samme type galskap.

(...)

Det var liksom det mest interessante jeg kom på å fortelle om. Kunne like gjerne latt være, men så er det jo snart en uke siden jeg oppdaterte om denne innholdsrike hverdagen min - og gjør jeg det ikke i dag, får jeg ikke tid før på lørdag, og da er jeg for opptatt med å spise speltbrød, ok?! Det var noe annet i den tiden jeg la sjela mi i disse elskverdige blogginnleggene, og var så syyykt populær at jeg kom i VG heeele tiden lissom.

...Herregud, jeg må virkelig legge ned denne bloggen snart - for vet dere hva som skjedde i forrige måned? Bloggen gikk inn i sitt sjette år, og jeg har med andre ord dokumentert det overfladiske av min hverdag i FEM ÅR. Men samme det, la oss bare fortsette til jeg er smart nok til å slutte. Såh. Hvor var det vi rundet av sist gang? Onsdag, var det ikke? Jo. Vi går dermed over på torsdag, og denne dagen befant jeg meg i sola hvor jeg leste reklame til den store gullmedalje, mens jeg observerte Christine sin lille Tobias leke i sandkassa si.

Spiste forsåvidt taco med han også, når jeg tenker meg om. Før vi satte oss fikk jeg lov til å være hans høyre hånd, men da han oppdaget hvor ubeskrivelig skummel jeg var, måtte jeg sitte på skrå på andre siden av bordet.

Skakke være lett! Men stakkar, han har jo ikke møtt oransje eskimoer før, så jeg skjønner han godt. Katten var i det minste glad i meg.

Fredag tok jeg en alvorsprat med smågutta mine, fortalte at de skulle adopteres vekk, grein som en drittunge, og overleverte de til en kollega av meg. Jeg har med andre ord avsluttet min rolle som undulatmor, etter nesten fem år. (FEM ÅR). End of story.

Lørdag brukte jeg formiddagen til å hjelpe noen med sofaleting, og har trolig satt rekord på antall syn av sofaer på to timer. For anledningen tok jeg selvfølgelig et random bilde for dere i farta - bare hyggelig!

Etter leteaksjonen ble jeg satt av ved Sør-Arena, hvor jeg sammen med en herlig jobbgjeng, deltok på Start-kamp. Var forsåvidt på tide, for jeg har vært på en haug av kamper i Tromsø, en Oslo og en England - men aldri i Kristiansand hvor jeg snart har vært bosatt i fire år. Eneste ulempen var at de spilte mot Tromsø som jeg også heier på, men så ble det jaggu uavgjort, og jeg har derfor ingen ekle klager å komme med til dette bildet.

Da jeg omsider fikk dratt mine hakkede tenner med meg hjem, fant jeg en boks utenfor døra mi - en boks med nylaget gulrotkake, masse glassur, og et nydelig brev. Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg har klart å plukke ut de beste menneskene i verden til å være i mitt liv, og det lurer jeg forsåvidt fortsatt på.


Så før jeg la ut på nye eventyr, fikk jeg altså nyte en aldri så liten kakepause med kaken jeg har snakket om i all evighet. Nam med stooor N. Resten av lørdagen hopper vi over. Søndag... Søndag hopper vi også over. Men jeg kan jo fortelle dere noe jeg bare har husket å oppdatere Instagram om; jeg skal på P!NK-konsert i neste måned! Så henne i Oslo i 2009, i Kristiansand i 2010, og nå skal jeg altså se henne i Oslo igjen. :)

Æsj, klokka er etter mitt eget løfte straks to timer for mye, og jeg gjesper som en okse. Tre netter på rad med lite søvn gjør noe med en, og jeg forstår plutselig alle disse menneskene som stadig klager over søvnproblemer. Det jeg prøver å si er vel at jeg nå skal stupe i seng, og at jeg derfor velger å si;

Adjøøø.

- V.

2 kommentarer

Astrid

09.04.2013 kl.23:55

Hvor rart det enn høres ut, håper jeg ikke du er så smart, sånn at du ikke velger å slutte! Du er jo så råå! Og kvalitet foran kvantitet vøtt, ble det riktig forresten? Så gjør ingenting om du ikke oppdaterer så ofte altså!:) den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!:) ha en fin uke:)

Veronica Bremnes

13.04.2013 kl.00:03

Så utrolig koselig sagt, Astrid - tusen takk! Du er god <3

Skriv en ny kommentar