hits

Bare sånne random greier

"Mener du det er min feil? Det er jo for helvete ikke min feil, kjerring. Hører du hva jeg sier?! Vi kan ikke fortsette å være uten jobb begge to - da må vi slutte å holde på sånn som dette! Da må vi begynne å redusere utgiftene mye - og med mye så mener jeg voldsomt! Men er ikke dette Hånes? Der er Kiwi, da er vi jo faen meg på Hånes. Da er vi jo hjemme. Kom igjen". Og så gikk de av bussen på Hånes da, det sjanglende og meget berusa paret i 40-årene. Stadig problemer i denne menneskeheten, og alltid like kleint når jeg havner i nærheten av de som på død og liv må løse disse problemene høylytt på offentlige steder. Jaja. Jeg hadde jo et enormt problem selv tidligere i uka, og det var jaggu ikke lett å takle! SE PÅ DETTE SVINET:

Rett ved hodeputa mi - noe som gjorde at jeg ble sittende i x antall lange minutter på stuebordet, før jeg brukte Jo Nesbø til å drepe beistet, og deretter drylte sengetøyet inn i vaskemaskinen. Araknofobi på høyt nivå, der altså (kjenner det klør utpå hele hodeskallen her jeg sitter og taster - sikkert tusenvis av dyr oppi der). Og mens vi snakker om skumle ting, kan vi jo like greit snakke om høyder. Jada, pingla her har jo høydeskrekk også, men tror dere ikke jaggu meg jeg ble dratt med i et rom fylt med klatrevegger?!

Var selvfølgelig i ferd med å omkomme et par ganger, og jeg lurer på om jeg kanskje gjorde det en gang også, men til min store overraskelse kom jeg til topps to ganger i de grå veggene til venstre! Men herregud, det finnes jo ikke normalt å drive med dette av egen fri vilje, uten å få Litago som premie. Sikkert syke alle sammen. Samme det. Dagen etter fikk jeg iallfall oppleve det trygge og behagelige regnet.

Busset avgårde til byen og vimset rundt med lille Christine, før jeg dro hjem og trøstet Mia i vinduskarmen. Er visst ikke like gøy for henne når regnet jager vekk småfuglene på utsiden, skjønner dere.

Men så fikk hun viljen sin formiddagen etter, da sola bestemte seg for å skinne, og lokket frem både fugler og barn. Om noen skulle lure på hvordan barna i barnehagen jeg bor i er, så ser de cirka sånn ut på avstand:

Søndag var det visst også sol, så jeg syklet ned til byen etter jobb for å nyte vårstemninga med en kaffe i sola med Ronja.

Deretter valset vi rundt og så på statuer, trær og blomstre. Se så fint det begynner å bli!

Apropo trær, forresten. Vi har alltid hatt lyst til å klatre i trær, men siden Ravnedalen suger på å produsere klatreegnede trær, har det aldri blitt noe av. Men så plutselig fikk jeg øye på det perfekte tre å klatre i, og fant ut at vårt ønske endelig skulle oppfylles.

Jeg er sterk, ser dere. Og Ronja, hun er fin :)

Ronja dokumenterte forsåvidt måten jeg klatret opp på:

Så da satt vi der, da. I treet midt i byen, og dannet skygge over plassen.

Etterpå skulle jeg liksom gå i kirka, men skal jeg fortelle dere noe sykt? Kirka var STENGT på søndag! Greit at han derre jesus sikkert var på helgetur hos Eva eller whatever, men han hadde jo ikke trengt å stenge kirka. Ble skikkelig suuuperlei meg.

Dro hjem til mamma for å søke trøst hos Samson, men den snobben av en katt måtte jo selvfølgelig leke overlegen akkurat da.

Så jeg dro tilbake dit i dag da, og fanget han.

Neida. Jeg trengte faktisk ikke det - for i det jeg la meg ned og lukket øynene, gnidde han seg inntil meg og nærmest la seg over hele ansiktet mitt. Vi sovnet som vanlig, og etter en stund våknet jeg og fant han liggende oppå venstre hofta mi - og det var da det gikk opp for meg at jeg kan tjene penger på han om jeg stjeler han! Er nemlig sikker på at vi utgjorde et levende kunstverk der vi lå (...). Men så slo det meg en tanke om at mamma ville blitt lei seg om noen stjal han, og det vil jeg nødig la skje, for mamma er et av de aller fineste menneskene jeg vet om i denne verden. Så da må jeg bare fortsette å besøke han da, denne kunstkompisen min.

Å ja, å ja - sånn kan det gå.

- V.

Én kommentar

Siv

25.04.2013 kl.13:38

Du har altså prøvd å ta livet av deg selv opptil flere ganger i det siste..... eeeeh!

Skriv en ny kommentar