hits

Skal æ kvæle dæ?

Med små menneskebarn rundt seg har jeg tatt lærdom av at man skal passe munnen sin. Det er ikke det at alle små barn forstår hva vi sier, men da unngår vi i alle fall at de plukker opp, og eventuelt videreformidler ordene våre. Og jada, helt i orden det. Men hvorfor har ingen fortalt meg at denne regelen også gjelder rundt papegøyebarn?! Mia har ikke lært seg å prate, så videreformidlingen er ingen fare. Men i går skjønte jeg at hun faktisk har hjerne nok til å tenke - ettersom jeg opptil flere ganger har utbrutt "skal æ kvæle dæ?!", og jeg plutselig våknet opp til dette:

Skakke værra mulig. Hvis jeg skulle dø i nærmeste fremtid, vet dere i det minste hvem som har skylda. Men på en annen side kan det jo godt være hun bare prøvde å vekke meg, altså. Befant meg tross alt sovende til telefonen vekket meg 15:30, og hun er jo mildt sagt oppmerksomhetssyk. Er så himla lei av min egenproduserte regel nemlig - den som forteller meg at jeg må opp før 11:30 hver eneste dag - så jeg har for tiden sendt hele regelverket på ferie. Men samme det. Etter oppstandelsen dro jeg på oppdagelsesferd med C. Svippet innom en bowlinghall hvor vi spilte en runde med sånn luftbordspillgreie(?), før vi gjorde det vi er best på:

Den klassiske stillestående bildaten vår, hvor vi befinner oss surmulende i hvert sitt sete og analyserer og irriterer oss over alt som måtte passere oss utenfor. Flaks at det var lørdag, for på lørdager er det i det minste lov med taco og annet som kategoriseres under "nam".

For å være ekstra positiv kan jeg jo innrømme at været var rimelig ok også.

Det var det ikke i dag. Eller, det var jo det for meg, men jeg finnes jo ikke normal. Det regnet altså, for de som ikke skjønte det. Til tross for det trøtte været, poppet øynene mine likevel opp 12:30, og jeg tenkte "æsj, jaja, får se en film da". Så jeg matet macen med en dvd jeg ikke husker navnet på, og i det skuespillerne hadde utvekslet to setninger hver, så bare...

Da filmen serverte rulletekst våknet jeg opp, satte den på en gang til, og...

Etter seks timer i samme sovestilling nærmet klokken seg syv, og jeg slepte meg selv ut i regnet.

Så gikk jeg der da - kledd i regnbukse og regnjakke, og holdt min superparaply med begge hender for å unngå at vinden skulle stikke av med den. Var ikke et eneste menneske å se på denne to timers lange spaserturen jeg tvang meg selv til å gjennomføre. Det er det som er så fint med regnet - jeg får ha hele verden (eller det lille området som føles som hele verden der og da) for meg selv.

Nå er det mørkt, og jeg tror jeg skal fortsette denne filmsøndagen ved å prøve meg på Barnepiken - har hørt at boken skal være så bra(?). Håper uansett at dere alle har hatt en fin helg, og at dere får en fin start på den nye uka (jada, hyggelig heeelt på ordentlig) ;)

- V.

2 kommentarer

Astrid Maria

29.04.2013 kl.21:56

Den boka skal jeg også begynne på nå! Har som oppgave å lese den som en del av engelskfaget jeg da, men har sett filmen allerede og den er veldig bra i alle fall, kos deg med lesinga :)

Veronica Bremnes

30.04.2013 kl.20:24

Astrid Maria: nei nei, skulle se filmen, ikke lese boka :) Men har hørt boka er bra, så kos deg med den <3

Skriv en ny kommentar