hits

Eskimoens 17. mai

"Det var bare et blad". Rett ved fortauet, i en omgivelse av velkledde mennesker og en lett blanding av uregelmessige vindpust og smkjlige regndrper, kom lyden vi begge hrte. "Hva var det forno?", utbrt hun, og vekslet sprrende blikk mellom meg og asfalten under seg. "Det var bare et blad", svarte jeg, og s p dette merkverdige bladet mens hjernen min prvde finne ut av hvordan bladet kunne gitt fra seg et slikt hyt og tydelig "klakk". Og s kikket jeg nrmere da, og fant ut at...

...det var en fugl. En trolig nyklekket fugleunge som enten ble kastet dd ut fra redet av mamman sin, eller som mtte dden p min mamma sin fot (om jeg ikke husker feil) under observeringen av skoletoget. I denne anledning vil jeg bare ta meg friheten til repitere en setning fra forrige blogginnlegg; "det er faktisk ikke s lenge til verden blir overtatt av fugler." - dd eller levende, de er jo overalt. Men vi kan heldigvis dra nytte av de i stekepanna bde fr og etter de har utviklet vinger.

17. mai frokost hos mamsen og de, der alts. (Er glad fugledden skjedde etter frokosten da). Skal innrmme at trynet mitt var en smule trtt da vi satte oss til bords s tidlig som i ttetiden, men s koselig. S fikk jeg sett flaggheising da. Mannen i huset, Trond, er nemlig supernazi p alle disse flaggdagene - s rutinene for flaggheising var det full kontroll p ;)

En times tid senere var finstasen prakket p alle fire (gamlingene, snnen og meg), og vi rakk akkurat lpe inn i en fullstappet buss som tok oss til byen hvor vi fikk sett skoletoget. Et himla langt tog, med himla mange skjnne barn!

Tyet jeg fikk p meg var forresten en Vest-Agder bunad - s n har jeg feiret nasjonaldagen med ordentlig bunad for frste gang! Litt feil med tanke p at jeg er fra toppen av Norge, men gy var det uansett. Meg og mamsen til venstre - men dere m jo bare se henne med flaggheisermannen hennes ogs - for seee s nydelige de er sammen! Greit at jeg kaller de gammel, men hvem skulle tro at de begge er 50 i r :)

Etter ha sett en haug av mennesker rope og synge (noen klissvte og noen brende p paraply), vandret vi videre til byens vakre fiskebrygge hvor jeg faktisk kan skryte p meg ha sltt til med fisk igjen! Havets salat. S flink atte.

Da maten var fortrt, nrmet klokken seg 14, og jeg gjorde meg klar for se "Kristiansand Kammer- og Operakor" fremfre vakre melodier. Jeg s de i fjor nemlig, sammen med min "fjerne nabo" Ingfrid - og en av de som er med i koret er Ingfrid's venninne (nr. 4 fra venstre), som senere p kvelden i fjor valgte bli min liksomfaster (faster = tante), og jeg fant derfor ut at dette mtte bli en tradisjon. Spagatlreren min er forresten ogs med (blondina som str bak nr. 3 fra hyre), men jeg klarte oppfre meg nok til ikke prve p en bunadsspagat.

Etter flere minutter med vakker sang, valgte Ingfrid og faster overta "ansvaret" for meg - s jeg sa farvel til det fine barnevaktsparet mitt, og ble med de andre to til deres gjeng bestende av mange av de samme herlige menneskene fra i fjor. De nye fjesene var jeg visst i "familie" med allerede fr vi hadde hilst, da "hei Veronica, hils p dine nye onkler fra Flekkerya og Israel!" var det frste de sa da de s meg. S da ble det enda mer liksomrelasjoner, og etterhvert enda mer sang.

Frokostrester ble inntatt, sanger ble sunget, og da klokken passerte 16 eller 17 (jeg husker rlig talt ikke) tok jeg Ingfrid med meg ut for se borgertoget. En stor smule for tidlig ute som vi var, ble vi stende en time vente, men da de endelig kom fikk jeg sett den jeg ikke fikk sett i fjor - bestefar fra sykehusfamilien som blste i vei ;)

Og vet dere hva som kom mot slutten eller? Det jeg har fortalt dere at verden kommer til bli tatt over av. Fugler!

Passelig srt, men veldig morsomt for en fugleelsker som meg da. Like etter dette ble vi trtt og lei, og bestemte oss for kjpe is og g hjem - noe som resulterte i at vi mtte vandre oss ihjel pga k og folkemengder, og fikk etterhvert kjpt oss en is fra fryseboksen p Mix (...). S gikk vi hjem da, og til tross for de ti (pluss minus) gjestene som satt ute p verandaen, la jeg meg strak ut p sofaen og sluknet. En times tid senere ble jeg vekket av en hviskende Ingfrid som lurte p om jeg ville ha et annet minne fra denne kvelden enn bare ha sovet, s jeg stod opp og observerte forberedelsene til middagen. I et par sekunder var jeg litt i tvil om hvor lenge jeg hadde sovet, og om jeg fortsatt befant meg p datoen "17. mai".

Ble ikke akkurat mindre i tvil da jeg s en av kakene. Petter (Ingfrid's mann) mente at han manglet bokstaver, og at det skal se ut som "17 mai, hurra", men jeg er sannelig ikke sikker.

Under noen veldig hyggelige timer ble det alts spist middag, drukket kaffe, spist kake, og sunget - helt til stearinlysene nrmet seg slutten, og orgelet var sliten.

Og da var det bare synet av rakettene som manglet. Jeg var utrolig nok ikke den ivrigste bildetakeren her, og tok bare ett bilde helt i starten, men det var jaggu noen vakre minutter.

Da himmelen ble mrk igjen gikk vi tilbake til verandaen for mer kjas og vas - og fr vi visste ordet av det var klokken godt over midnatt. S meg og faster takket for oss, kastes oss i en taxi, og jeg vandret sliten hjemover. Like sliten som flaggene...

S... rets 17. mai var lang, men jeg la meg til sove med et smil om munnen og en stor takknemlighet for alle disse gode menneskene som ga meg en perfekt feiring fra morgen til kveld. Jeg er jammen heldig som blir s godt tatt vare p.

Hper dere andre ogs hadde en fin feiring! God helg :)

- V.

2 kommentarer

Anne Karin

25.05.2013 kl.08:31

Kaka tok kaka!

Katrine

27.06.2013 kl.14:11

Du er flink til og blogge

Skriv en ny kommentar