Djevelskapninger, hotellsorger og bendelorm (veronicabremnes)

Djevelskapninger, hotellsorger og bendelorm

02.10.2013 kl.23:20 i Random
2 kommentarer

Javel, s� er det kanskje tre m�neder siden disse hverdagstankene mine regelmessig ble gjort om til nedskrevne ord p� denne siden, da. Hensikten med pausen var ikke � f� mennesker til � sp�rre hva som skjer med bloggingen min - men n� har de alts� gjort det, da. Med de mener jeg selvf�lgelig dere. For det er jo det stakkars f�tallet av dere lesere som bemerker seg dette frav�ret. Problemet er bare at jeg ikke la merke til det selv, og det var med andre ord ingen hensikt med frav�ret i det hele tatt. Plutselig var jeg vel bare i minus p� hendelser og tanker � fortelle dere om. Hendelser og tanker dere har godt av � h�re om, alts�. Ikke det at jeg driver med s� mye dere ville tatt skade av � vite, men det finnes grenser for hva en skal dele med "hele verden". ...Denne starten ble s� lang at jeg foresl�r en random bildepause, hvor jeg denne gangen benytter sjansen til � vise dere mitt nydelige tantebarn. SE p� henne da:

En dag skal jeg mose henne oppi et tytteb�rglass og servere henne til julemiddag. Man har vel forresten ikke tytteb�r til julemiddagen, n�r jeg tenker meg om. Kommer kanskje an p� hva man serverer, men man har det i alle fall ikke til ribbe. Eller... Vet dere hva, jeg husker ikke. Men hvem bryr seg, det er jo flere �R til julaften - selv om det ser ut til at matbutikkene har glemt det litt. P� vei til melkeskapet p� Meny i dag var jeg omringet av kakemenn og pepperkaker, og det er vel ikke lenge f�r jeg m�ter sm� julenisser p� melkepakkene mine. Da tror jeg muligens det klikker for meg. Men n� har de jo faktisk sluttet med melkejulenisser, har de ikke? Jeg husker ikke det heller. �rh, n� m� vi visst ha ny bildepause - det er s�nn som skjer n�r det er lenge siden sist, ser dere.

Dette, dere. Dette er �n av mange djevelskapninger som starter lyden av d�dsriket omtrent 07:15 hver bidige morgen, og som jeg snart er i ferd med � kvele med en pakke kokosboller. Det er som om dagens f�rste solstr�ler fyller sjelen deres med overnaturlig energi som... �rh, glem det. Poenget mitt er at det er sykt frustrerende at mennesker kan irritere meg mer enn min egen vekkerklokke, bare ved � gj�re jobben sin. N� skal det sies at jeg irriterte meg over dama i radioen da jeg vasket trynet mitt fem minutter senere ogs� da. "De fleste av dere har sikkert h�rt denne sangen, men...", sa hun, og jeg kokte umiddelbart av ordet "men". "Jeg orker ikke at du sier MEN, og stiller meg et sp�rsm�l s� tidlig p� morgenen - la meg v�re i fred!!!", br�lte jeg tilbake med all min kraft inne p� badet. ...Neida, jeg gjorde ikke det. Men jeg tenkte det. Katten ogs�.

Han kunne vel strengt tatt ikke brydd seg mindre. Men jeg har lagt merke til at jeg er unormalt glad i han. Om han g�r ut ved midnatt, g�r jeg opptil flere ganger opp i stua for � se om han st�r utenfor og venter p� � komme inn, og om klokka blir 12 p� formiddagen og han fortsatt ikke er inne, vurderer jeg � sende krisemelding til mamma om at katten sikkert er d�d. Det er forresten mamma sin katt ja, og hun har reist fra meg til USA. Skj�nner at det muligens h�rtes litt sm�dramatisk ut, s� jeg f�r jeg vel si det p� en kjekkere m�te da; mams og resten av familien har reist p� ferie til USA (les: New York), s� jeg og Samson (katten) er alene hjemme. Dette g�r fors�vidt greit, for jeg har bare holdt p� � brenne ned huset �n gang p� disse syv dagene som har g�tt. Men... Jeg har begynt � se p� Hotel C�sar.

Alts�.. Jeg s� p� dette s�peopplegget fra jeg var livredd Linn Fylke som liten, til jeg flyttet ut som atten�ring. Men p� den tiden befant jeg meg p� Nordpolen uten annet � ta meg til. S� � gjenoppta det hele som tjueto�ring n�, er en skam for samfunnet. Alle vet jo at de som ser p� Hotel C�sar trenger hjelp. Og ikke nok med d�t, men jeg har levd meg s� sterkt inn i denne galskapen at jeg griner (og noen ganger g�r s� langt som � hulke) til hver eneste episode. Heldigvis har mamma og de tidenes st�rste og deiligste badekar hvor jeg kan koble ut og drukte hotellsorgene mine.

Profesjonell hjelp s�kes snarest. Ellers holder kroppen min det fortsatt g�ende p� lukket avdeling p� sykehuset, hvor jeg for eksempel f�r servert eksotiske drinker midt i arbeidstiden...

Leker katastrofedrama...

Og masse andre superinteressante greier som jeg ikke gidder � fortelle om. Det er jo helt d�vt � drive � blogge om jobben p� fritiden. Ikke er det spesielt lovlig heller, tror jeg. Men v�ret er bra. V�ret snakker alle om, for det er jo s� ufattelig interessant. Jada. Det er fint her for tiden, om noen skulle lure p� d�t.

Ellers kan jeg jo informere om at det � anskaffe seg lugg igjen etter fire �r uten, har f�tt meg til � huske p� hvorfor jeg sluttet med det. Fris�rer informerer om at h�ret normalt ikke vokser mer enn 1cm i m�neden eller noe. Men vet dere hvor jeg var for 2,5 uke siden? Hos fris�ren. Vet dere hvor jeg var for 1,5 uke siden? Hos fris�ren. Vet dere hvor jeg var i dag? Hos fris�ren. Skulle tro jeg hadde bendelorm i panna!!

Vurderte i et par sekunder � skalle meg, men like etter stussinga gikk jeg p� date hos naprapaten min, og da glemte jeg hele h�rfrustrasjonen. Napraten min er den eneste jeg uten problem sitter p� venterom for. Alle burde pr�ve det. Balsam for alt - jeg lover - uten ironi.

N� n�rmer det seg leggetid. Jeg har riktignok fri i morgen, men vi m� jo ikke glemme at disse gulkledde mennene gladelig vekker meg rett over syv likevel.