hits

Djevelskapninger, hotellsorger og bendelorm

Javel, s er det kanskje tre mneder siden disse hverdagstankene mine regelmessig ble gjort om til nedskrevne ord p denne siden, da. Hensikten med pausen var ikke f mennesker til sprre hva som skjer med bloggingen min - men n har de alts gjort det, da. Med de mener jeg selvflgelig dere. For det er jo det stakkars ftallet av dere lesere som bemerker seg dette fravret. Problemet er bare at jeg ikke la merke til det selv, og det var med andre ord ingen hensikt med fravret i det hele tatt. Plutselig var jeg vel bare i minus p hendelser og tanker fortelle dere om. Hendelser og tanker dere har godt av hre om, alts. Ikke det at jeg driver med s mye dere ville tatt skade av vite, men det finnes grenser for hva en skal dele med "hele verden". ...Denne starten ble s lang at jeg foreslr en random bildepause, hvor jeg denne gangen benytter sjansen til vise dere mitt nydelige tantebarn. SE p henne da:

En dag skal jeg mose henne oppi et tyttebrglass og servere henne til julemiddag. Man har vel forresten ikke tyttebr til julemiddagen, nr jeg tenker meg om. Kommer kanskje an p hva man serverer, men man har det i alle fall ikke til ribbe. Eller... Vet dere hva, jeg husker ikke. Men hvem bryr seg, det er jo flere R til julaften - selv om det ser ut til at matbutikkene har glemt det litt. P vei til melkeskapet p Meny i dag var jeg omringet av kakemenn og pepperkaker, og det er vel ikke lenge fr jeg mter sm julenisser p melkepakkene mine. Da tror jeg muligens det klikker for meg. Men n har de jo faktisk sluttet med melkejulenisser, har de ikke? Jeg husker ikke det heller. rh, n m vi visst ha ny bildepause - det er snn som skjer nr det er lenge siden sist, ser dere.

Dette, dere. Dette er n av mange djevelskapninger som starter lyden av ddsriket omtrent 07:15 hver bidige morgen, og som jeg snart er i ferd med kvele med en pakke kokosboller. Det er som om dagens frste solstrler fyller sjelen deres med overnaturlig energi som... rh, glem det. Poenget mitt er at det er sykt frustrerende at mennesker kan irritere meg mer enn min egen vekkerklokke, bare ved gjre jobben sin. N skal det sies at jeg irriterte meg over dama i radioen da jeg vasket trynet mitt fem minutter senere ogs da. "De fleste av dere har sikkert hrt denne sangen, men...", sa hun, og jeg kokte umiddelbart av ordet "men". "Jeg orker ikke at du sier MEN, og stiller meg et sprsml s tidlig p morgenen - la meg vre i fred!!!", brlte jeg tilbake med all min kraft inne p badet. ...Neida, jeg gjorde ikke det. Men jeg tenkte det. Katten ogs.

Han kunne vel strengt tatt ikke brydd seg mindre. Men jeg har lagt merke til at jeg er unormalt glad i han. Om han gr ut ved midnatt, gr jeg opptil flere ganger opp i stua for se om han str utenfor og venter p komme inn, og om klokka blir 12 p formiddagen og han fortsatt ikke er inne, vurderer jeg sende krisemelding til mamma om at katten sikkert er dd. Det er forresten mamma sin katt ja, og hun har reist fra meg til USA. Skjnner at det muligens hrtes litt smdramatisk ut, s jeg fr jeg vel si det p en kjekkere mte da; mams og resten av familien har reist p ferie til USA (les: New York), s jeg og Samson (katten) er alene hjemme. Dette gr forsvidt greit, for jeg har bare holdt p brenne ned huset n gang p disse syv dagene som har gtt. Men... Jeg har begynt se p Hotel Csar.

Alts.. Jeg s p dette speopplegget fra jeg var livredd Linn Fylke som liten, til jeg flyttet ut som attenring. Men p den tiden befant jeg meg p Nordpolen uten annet ta meg til. S gjenoppta det hele som tjuetoring n, er en skam for samfunnet. Alle vet jo at de som ser p Hotel Csar trenger hjelp. Og ikke nok med dt, men jeg har levd meg s sterkt inn i denne galskapen at jeg griner (og noen ganger gr s langt som hulke) til hver eneste episode. Heldigvis har mamma og de tidenes strste og deiligste badekar hvor jeg kan koble ut og drukte hotellsorgene mine.

Profesjonell hjelp skes snarest. Ellers holder kroppen min det fortsatt gende p lukket avdeling p sykehuset, hvor jeg for eksempel fr servert eksotiske drinker midt i arbeidstiden...

Leker katastrofedrama...

Og masse andre superinteressante greier som jeg ikke gidder fortelle om. Det er jo helt dvt drive blogge om jobben p fritiden. Ikke er det spesielt lovlig heller, tror jeg. Men vret er bra. Vret snakker alle om, for det er jo s ufattelig interessant. Jada. Det er fint her for tiden, om noen skulle lure p dt.

Ellers kan jeg jo informere om at det anskaffe seg lugg igjen etter fire r uten, har ftt meg til huske p hvorfor jeg sluttet med det. Frisrer informerer om at hret normalt ikke vokser mer enn 1cm i mneden eller noe. Men vet dere hvor jeg var for 2,5 uke siden? Hos frisren. Vet dere hvor jeg var for 1,5 uke siden? Hos frisren. Vet dere hvor jeg var i dag? Hos frisren. Skulle tro jeg hadde bendelorm i panna!!

Vurderte i et par sekunder skalle meg, men like etter stussinga gikk jeg p date hos naprapaten min, og da glemte jeg hele hrfrustrasjonen. Napraten min er den eneste jeg uten problem sitter p venterom for. Alle burde prve det. Balsam for alt - jeg lover - uten ironi.

N nrmer det seg leggetid. Jeg har riktignok fri i morgen, men vi m jo ikke glemme at disse gulkledde mennene gladelig vekker meg rett over syv likevel.

Happyface.

- V.

2 kommentarer

Onkel Jarle

02.10.2013 kl.23:39

Va no godt lse at alt e normalt hos d. Fin lugg!

Veronica Bremnes

03.10.2013 kl.20:35

Haha, takk onkel ;)

Skriv en ny kommentar