hits

En morgengretten's småpjatt

05:00, før hele verden (bortsett fra bestemor) i det hele tatt hadde planer om å løfte skallen fra hodeputa, ga den avhengighetsdannede apple-telefonen fra seg hylelydene sine. Jeg snakker selvfølgelig om iphonen, og kan ikke akkurat si at jeg er så himla avhengig av den når vekkerklokka synger for full hals. Men når sant skal sies, så er ringelyden betraktelig mye bedre etter siste oppdatering, for de som skulle bry seg om å vite det.

06:00 ble øynene mine ihjelbelyst av den forhåndsbestilte taxien som skulle ta meg til flyplassen. Og i det vi ankom Kjevik, innså jeg at jeg så tidlig som dette kunne meldt avreise 06:15 i stedet, og dermed slumret en og en halv gang ekstra.

08:00 satte SAS-flyet hjulene i rullebanen på Gardermoen, og samtlige medpassasjerer hadde nesten reist seg fra setet før klarsignalet om å ta av seg setebeltet var kommet. Vi som ble sittende igjen med et gjesp, var i mindretall - og jeg fatter det bare ikke. Hos enkelte mennesker kan du se en helt syk desperasjon i øynene, som får det til å se ut som at mennesket kommer til å bli steinet ihjel om det ikke kommer seg fortest mulig ut av flyet. Et av de husker jeg til og med fra ombordstigningskøen på Kjevik. Ei dame på sikkert 45, som med svære øyne stormet forbi alle og enhver, for å komme ombord i akkurat samme fly som de hun desperat passerte. Slapp av mennesker - ingen stjeler setet deres, og ingen sperrer dere inne i flyet om dere ikke er først ut. Ok?

08:15 var jeg godt plassert i den faste sofaen jeg allerede på Kjevik hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle sette meg i. Jeg setter meg alltid der, og denne gangen skulle jeg dra meg selv ut av flyreise-komfortsonen min ved å sette meg en helt annen plass. Men neida. Jeg vandret direkte til utgang 22, krysset korridoren på tvers, og plasserte meg i sofaen bak Christiania Bar. "Greit, da skal jeg iallfall ikke bestille den avskylige iskaffen, og tygge på det vanlige rundstykket med ost og skinke", tenkte jeg. Men i det jeg møtte blikket til mannen bak kassa, kom det automatisk ord ut av munnen min som stokket seg om til "rundstykke med ost og skinke, og...". Så stoppet jeg et halvt sekund, kastet et forvirra blikk på kaffemenyen, og slo til med "...en varm sjokolade". Etter tre små slurker, lot jeg den stå. Jeg er faktisk ikke kresen, men dette stedet forstår seg bare ikke på drikker, altså. Likevel kommer jeg nok til å sette meg her neste gang også, og bestille akkurat det samme skvipet.

09:30 innser jeg at jeg skal befinne meg ved utgang 53 om en time, og ikke 21A, som selvfølgelig er setenummeret i flyet jeg selv valgte i går ettermiddag. Enn hvor mange ganger jeg har vært på denne flyplassen, er jeg likevel ikke kjent med hvor langt unna denne utgangen er (trolig fordi jeg reiser med til nordpolen enn til utlandet), og fordi jeg først skal behageliggjøre peanøttblæra mi, er det kanskje på tide å reise seg.

Sånn. Det var dagens klaging ;) Jeg skal forresten til Dublin, hvor jeg alene skal vandre rundt og suge til meg nye bilder og inntrykk. Så vi "snakkes" vel muligens fra utlandet om ikke så altfor lenge :)

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar