hits

Kveldsfjas og restebilder fra Dublin

"JADA, jeg vet det - men jeg bryr meg ikke - s kan du vre s vennlig holde kjeft og la meg vre i fred?!". Jeg snakker til meg selv. Ikke hyt, men likevel hyttenkende nok til at yenbrynene mine danner sinnarynker med lukkede yne. Plutselig har jeg et snev av schizofreni - men det skjer meg jo stadig vekk, og er vel strengt tatt ikke noe bry seg om lengre. Lydene fra TV'en ligger p en hyere skala enn normalt, og det burde vel ikke vre mulig sove under disse forholdene, men jeg tror jeg gjr det likevel. Eventuelt er det slik at kroppen min gjr det, og hodet bare halvveis. 75%? I det fjerne kan jeg nemlig hre en og annen kommentar fra TV-boksen som jeg anser som gy, men kroppen er for lammet til at den klarer produsere s mye som et fnis. Hodet klarer heller ikke f med seg sammenhengen rundt dette som er gy, eller forst hva som egentlig foregr.

Venstresiden forlanger bli snudd mot hyre. Jeg gltter p yet, og kan svidt se flammene fra lysene mamma tente tidligere p kvelden. Hyre arm strekker seg mot iphonen som later seg p bordet, og en finger strekker seg ut for finne ut av klokkeslettet. "Ser du, det er sent, du m st opp!!", brler den ene schizofrene tanken - mens den andre har et intenst nske om f lov til ligge der i fred, lammet fra vkenheten. Men s vinner den til slutt da - den irriterende stemmen, som rundt 22:00 har fylt opp tlmodighetskvota mi. Jeg setter meg opp, og s innser jeg det - at den irriterende stemmen hadde rett, fordi jeg n nok engang har sovet bort en hel kveld. Dumme unge.

Til mitt forsvar har jeg alltid funnet det mest behagelig sove i nrheten av der hvor mennesker bare er tilstedet, og som eventuelt lytter til eller ser p digitale dubbedingser som gir fra seg en eller annen form for "normal" lyd. Helt fra jeg var liten av har jeg foretrukket dette, og det hender fortsatt at jeg lar soveromsdra st p gltt nr jeg for eksempel er p ferie hjemme hos pappa. Og... Det er jo viktig utnytte sjansene maksimalt nr en frst har de.

Herregud s mye svada.

Dette er trolig en av de merkeligste begynnelsene jeg hatt i mine innlegg. Jeg aner ikke hvordan jeg skal f dere til tro at jeg har en klok mening bak denne informasjonen. Det tror jeg rett og slett ikke jeg klarer, enn hvor fantasifull jeg til tider kan finne p vre. S for ro meg ut p et vis, og komme med noe litt mer interessant, fr jeg servere dere de siste bildene jeg har fra Dublin. Kjempeinteressante bilder, alts. Her er for eksempel hvordan nkkelkortet mitt s ut:

Her er hvordan lappen med internettpassordet mitt s ut:

Her er hvordan lappen p romdra vr s ut:

Her er hvordan frokostmynten s ut, for de av menneskene som ville bruker penger p syltety og smr:

Her er hvordan kaffepausene mine i parken s ut:

Her er hvordan ei random gate s ut:

Her er hvordan to drer i ei random gate s ut:

Her er hvordan et "ingen reklame"-skilt ser ut:

Her er hvordan ei random bygning s ut:

Her er hvordan ronkorama p isbjrn ser ut:

Her er hvordan et ikke-eksisterende biblotek p gata ser ut:

Her er hvordan noe jeg ikke vet hva er ser ut:

Her er hvordan vaskerommet p hostelet ser ut:

Her er hvordan en random eskimo som vasker ty ser ut:

Her er hvordan en av de 153 kaffekoppene mine s ut:

Og her er hvordan hilsen fra en av roomiene mine ser ut:

Jeg beklager, dere. Noe s usammenhengende og meningslst skal en vel lete lenge etter. Men vent litt... Jeg tror jeg har et slags poeng n! Her kommer det; nr man sover bort en hel kveld, kan man ikke annet enn produsere latterlig drlige blogginnlegg. BOOM - den var skikkelig god, h? Jajaja.

Guri land, en treigere data enn mamma sin kan umulig eksistere - og om jeg ikke forlater den ca n, kommer hodet mitt til ende opp som en nedkjrt maurtue. Adj.

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar