hits

Jauda

" tykke du m fortelle p bloggen din at du jobbe me ei klog ei". Javel. Jeg jobber med ei klok ei. Hun er fra Vennesla, og viser meg fingeren omtrent n gang om dagen. Jeg viser den riktignok tilbake, eller eventuelt frst, men det trenger vi ikke snakke om. Dere m jo for all del ikke begynne tvile p at jeg er en uskyldig skapning omringet av englefjr og glade melodier. Men n er jo forresten dette vr selvlagde wannabe-trendy mte si hei til hverandre p, s samme kan det vre.

Var p jobb i dag ja, og er med andre ord tilbake fra Oslooo - hvilket betyr at jeg ikke lengre kan sitte p badegulvet med en kaffe i hnda og observere Belinda bade.

Jauda. Fikk hun og Kjetil til flge meg helt ned til toget som skulle ta meg til flyplassen, snn med tanke p at det visstnok alltid m skje noe nr jeg reiser p egenhnd. Vel. Toget kom, og jeg spaserte etterhvert inn p Gardermoen med en nesten-positiv innstilling om at det denne gangen kom til g helt fint. Og det gjorde det - helt til jeg s opp p skjermen for flyoversikter, rett fr jeg mottok en sms med sprsml om jeg ville sitte p til jobb morgenen etter.

"Ja hvis jeg kommer meg fra denne j#%$ flyplassen!! Djevelen fra Lucifers Evangelium-boka har flyttet inn i sjela mi og bestemt seg for hjemske alle mine reiser. Det er jeg sikker p, for flyet mitt er selvflgelig utsatt til 22:10. Mtte jesus kristus lide i sin grav for ha glemt beskytte meg mot denne onde djevelskapningen.", hadde jeg visst svart. Men dette kan jeg naturlig nok ikke st inne for, da hodet mitt svartnet igjen og slettet hele korttidshukommelsen. Alt jeg husker er at jeg plutselig befant meg foran en vegg, hvor underbevisstheten min antakeligvis hadde plassert meg for furte, ene og alene.


S jeg satt her da, og furtet og ventet. Ventet og furtet. Til slutt hadde jeg ventet s lenge at jeg ikke bare rakk bli gammel, men hadde tid nok til bli gammel frst, og deretter spole meg selv tilbake til barndommen. Se som jeg kjedet meg da.

Kunne selvflgelig bestilt meg en kaffe i all denne hersens ventetiden, men hver gang jeg bestiller kaffe og glemmer si ifra at jeg for guds skyld ikke skal ha krem - s fr jeg krem!!

Fader heller. Skakke vrra mulig. Og nr hodet allerede furter pga forsinkelser, kan man jo ikke forvente av seg selv at man skal huske be om f en krem-fri kaffe. Da m man bare ta all den overfldige tiden til hjelp og planlegge fremtiden i stedet, slik jeg gjorde her en dag. Prvde forhndsavtale et par smting med min potensielle ektemann, nemlig - men han tenker visst bare p penger. (...).

Jaja, hva kan man gjre. I dag la jeg fra meg telefonen i et par tre minutter for f litt variasjon i hverdagen, ikke sant - og n er jeg plutselig ekspert p avis/magasin-huskerikkehvadethet.

Alternativet var flge med p Broen p Nrk - men denne type program p denne kanalen bestr jo ikke av annet enn ronkorama-drama, og det gulper jeg tre ganger p rad av. Ja, for Hotel Csar er jo ikke snn (...). Jeg m kanskje skaffe meg en hobby igjen snart, men det er jo ikke som om jeg orker finne en som krever noe som helst fysisk av meg. Har jo mer enn nok med g mellom meg selv og naboene (hvor ronkorama-programmene serveres). For selv om jeg kaller oss naboer, s er vi ikke det. Jeg lyver hver eneste gang. Det er faktisk to hus mellom oss. Og jeg lyver forresten ogs nr jeg sier at jeg kjeder meg, for det gjr jeg egentlig veldig sjeldent. Det finnes alltid noe gjre, eller noe tenke p. Eksemel? Bake brd til utefuglene.

hj. Flyforsinkelsen varte forresten bare i 25 minutter, men hvem bryr seg.

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar