hits

Aalborg & 23 år

Javel. Så angrer jeg en liten kakesmule på at jeg gnålte og vrælte om mitt ønske om snø, da. For nå er den her, men den er her på feil måte. Den har stivnet til et hardt underlag som gjør at man risikerer både leggen og raua ved hvert eneste steg man tar, og det var ikke slik "snø" jeg ønsket meg. Av den grunn nekter jeg å gå ut, og kommer antakeligvis til å ende opp som potensiell deltaker til slankekrigen. Så takk skal du flaxlodd meg ha, værnisse - du er sabla barnslig. Men jaja, jeg har i det minste fått gleden av andre ting denne uka. Som denne gaven her, for eksempel:

Min aller første koffert! Kanskje noe sært å være stolt over en koffert, men jeg har faktisk aldri eid en sånn en i mitt liv... Og jeg er meget fornøyd med å slippe å ramse opp 359 banneord inni meg hver eneste gang jeg skal ut på reise og sliter meg ihjel med bagen over skuldrene. Dessuten har den jo en finere farge enn noen av dere andre har. Så på torsdag pakket jeg fornøyd tøyet mitt ned i denne, og gjorde meg klar til en helgetur til Aalborg. Dro an med meg på kaia og ventet på ombordstigning sammen med fjorten reiseklare kolleger...

...men så bare "vi beklager å måte meddele at superspeeds avreise er kansellert", eller noe i den duren. Pga uværet, altså. I dette øyeblikket kunne jeg nesten skimte min egen gravstøtte i all min skuffelse, men så var ikke all håp ute enda da, og vi ble enige om å holde oss i byen frem til vi fikk beskjed om det var ledig plass og til neste båt eventuelt gikk. Klokken var ikke mer enn 08 da vi tuslet ut i kulden igjen, så vi slo ihjel litt morgentid på Drømmeplassen.

Der inne fikk vi den glade beskjeden om at det var ledige plasser til oss, så da var det bare å krysse alt vi hadde for at båten gikk. Så etter kafèoppholdet fikk vi satt fra oss koffertene, og noen benyttet anledningen til å shoppe - mens jeg for min del heiv i meg en kakao her, og en kaffe der.

Så dro vi på museum, da.

I motsetning til mange andre ungdom, så liker jo faktisk jeg museum. Og denne gangen var det ekstra koselig, da de hadde en juleutstilling hvor barn hadde pakket inn gaver til andre barn på asylmottak, laget et ønsketre med lapper om fine ønsker for seg selv og andre, og fått til flotte kunstverk av blikkbokser.

Utpå dagen var det duket for lunsj på Slakter Sørensen, før vi vandret rundt enda litt til - blant annet på kjøpesenteret Sandens.

Haha. Nå høres det nesten ut som jeg forteller om et opphold i en annen by - men det verste (eller fine) var at jeg følte meg som en turist, og følte egentlig at jeg var på tur. Men jeg hadde selvfølgelig ingen ønsker om at denne "turen" skulle ende på ettermiddagen, og ble veldig fornøyd da vi over tlf fikk høre at båten skulle gå. Så etter ca. åtte timer i byen, tre timer på båt, og tre kvarter i taxi, kom vi oss endelig fram til hotellet vår.

Like etterpå dro vi ut for å spise, og to timer senere var skallen min klar for å ta kveld - så jeg var utrolig nok det første vesenet som vandret hjem i seng og sov frem til neste morgen. Etter frokost var flesteparten i shoppemodus, så det ble et par timer med byvandring.

Ååå, disse, dere. Disse skulle dere smakt. Dette var jaggu en førsteklasses 'bursdagskake' jeg fikk servert, og jeg tror mamsen og meg svevde like mye i et par sekunder der vi slukte i oss disse bollene langs gata. (Jeg lærte tidlig at hun elsker kokosboller, og klarte tidlig å "arve" sansen for denne type boller). Men disse var ikke som de i Norge - de hadde mørk sjokolade, krem med vaniljesmak, marsipan i bunnen, og et fint utseende. Hoho.

Sååå var vi på et brygghus, hvor jeg endelig fikk kastet meg over de uendelig mange øltypene. Eller i det minste sett på at de andre gjorde det. Er ikke helt sikker på når jeg skal bli voksen og nyte denne ølgreia, men jeg koste meg likevel - jeg og mitt trøtte tryne. Men sjååå så fin mor er da :)

Da lunsjen var inntatt, vandret vi tilbake til hotellet for en aldri så liten ettermiddagslur. Møtte et mini-tivoli på veien.

Og godteri.

Da søvnen var over, og vi skulle møtes på et rom for å ha vorspiel med de andre før julebordet, ble jeg møtt med bursdagssang, mennesker som stormet til med kinderegg (som jeg skjønte i ettertid at ble 23 stk) og litt andre gaver. Sååå koselig!

Nå som jeg legger ut dette bildet skjønner jeg jo hvorfor den ene dansken vi møtte nektet å tro at jeg ble 23, og var bombesikker på at jeg ikke var mer enn 14-15 år. Men jaja. En times tid senere var det klart for julebord. Vår savnede kollega Frank skulle egentlig vært med, så vi trøstet oss med å se navnet hans på bordkortet...

Ja. Så var det speil i taket, da.

Og plutselig fikk jeg bursdagssang nr. 2, i det en av servitørene kom med kake med lys!

Jeg er så heldig som har så fantastiske kolleger som gjorde bursdagen min til en super dag :) Da nok et måltid var inntatt, var det etterhvert tid for byen igjen.

Og mer øl, for noen - øl med julehilsen, til og med.

Dagen etter var søndagen allerede kommet, og vi kom oss trygt og greit hjem igjen til Kristiansand. I dag var det tilbake til jobb, hvor jeg fant dette hengede på skapet mitt!

Skjønne, skjønne kollegene mine. I servietten fant jeg en aldri så liten intern gave.

Kaviar i mitt hjerte, hehe. I skapet fant jeg en julestrømpe, og på vaktrommet lå flere kinderegg og ventet. Jeg er så heldig :)

- V.

2 kommentarer

10.12.2013 kl.14:43

Da har du både kaviar og majones, var det mye arbeid å få løsna stripsen??

Veronica

10.12.2013 kl.19:27

Fikk ikke løsna den - reiv opp servietten! ;)

Skriv en ny kommentar