hits

Juleoppdatering #2

Jeg fatter ikke at det er mulig, men jeg gjr det likevel. Sitter foran dataskjermen i sofakroken, time etter time. De samme internettsidene oppdateres gang p gang. Det skjer ikke noe nytt, men det er som om "rutinene" str p repeat. Jeg spiller de samme sangene, ser de samme videoklippene, leser de samme bloggene, og sjekker tv-sidene som jeg venter p at skal gjre slutt p juleferien og gi ut nye programmer. Frst da det tidligere i kveld begynte svi i halsen min, gikk det opp for meg at jeg hadde hrt samme spilleliste p Spotify i fire sammenhengende timer. Sviende hals, fordi jeg ubevisst synger med til alle sangene, og dermed hadde sunget i disse fire sammenhengende timene. Skakke vrra mulig. Ungdommen n til dags. Men n kan det jo forsvidt vre at underbevisstheten prver gjre opp for de to ukene jeg lot mac'en ligge borte hos naboene, frivillig.

Oh well. Jeg er tilbake i sr, etter julefeiring p Nordpolen. Siste oppdatering stoppet vel p lillejulaften (Sier dere lillejulaften, eller lille julaften? Alltid usikker p det der). Det som skjedde senere den kvelden, var at meg og to av mine ssken hang opp julestrmpene vre og venta p nissen. Vet ikke om jeg har fortalt at det er mi stemor som har strikket disse? Men det er det. Uansett s har jeg ikke hengt opp strmpen siden jeg feiret i nord sist som 19 ring - og jeg var jo passelig spent om nissen fylte strmpen til de som har passert 20...

...Og joda - 23-ringer trenger ikke bekymre seg!

En trenger tydeligvis ikke bekymre seg for gaver heller - for i r som i fjor, sitter jeg igjen med flelsen av at jeg har ftt alt jeg nsket meg. Bde ting jeg har nsket, og ting jeg bare har tenkt at jeg har lyst p. Pappa skriver ned gavene til alle s vi skal vite hva vi har ftt, og tallet han ga meg p hvor mange gaver jeg hadde ftt, var jo nesten flaut. En 23-ring skal vel normalt ikke ligge p samme niv som en 5-ring - men jeg er s utrolig takknemlig for hver eneste gave! Vil helst ta i bruk alt p n gang, hehe - s jeg starta med hjemmestrikka ullsokker, flanellpysjamas og smykke ;)

Ellers i romjula har jeg blant annet brydd hjernen med litt matteoppgaver fra VGS...

Sett p TV... Her kom forsvidt pappa forbi og kommenterte "ser dokker scooby doo i lag?", hvor mi lillesster svarte "jaa, ho e jo storesstra mi!" - s det er visstnok obligatorisk se TV sammen med smsskene sine.

Har forresten stusset litt over det faktum at hun er 5 r. For plutselig stod hun p badet og sminket seg med mascara og yenskygge, og stvsuget huset i hyhlte glittersko...

"Det var en kort barndom", tenkte jeg - helt til hun skulle flge meg p flyplassen og fortalte at hun tok med Teddy i tilfelle hun mtte grte litt. Og hun fikk visst god bruk for han, stakkar. ", koffr m du reise dadda, blir s lei m nr du eller han bror Remi m reise", hadde hun jo tidligere fortalt meg. Ved slike kommentarer svir det litt i storessterhjertet - det skal innrmmes. Det gjorde det forsvidt ogs p julaften, da hun pnet gaven fra pappa og de, sa " dokker e snill!", og lp og klemte de. Det samme sa hun da hun pnet den fra meg, og jeg har aldri sett et barn s takknemlig fr! Skjnne jenta.

S fly jeg avgrde 2. juledag - hvor jeg stoppet innom Troms og fikk skikkelig "hotell"-service fra snille Hkon som lot meg overnatte :) 3. juledag fly jeg videre til Kristiansand, og samme kveld opplevde jeg noe litt merkelig. Skulle sykle til butikken, og bare etter et par meter kom en katt lpende etter meg. Den mjauet, kom bort til meg, og hoppet opp p fanget mitt da jeg satte meg ned. Jeg koste litt med den, og reiste meg for g videre - men da klatret den bokstavelig talt oppover beinet mitt og inn under jakka, mens den mjauet igjen. S det endte med at den ble med meg hjem, da.

I ettertid har jeg ftt vite at den er et halvt r, og jeg tror en skal lete lenge etter en s kosen, rolig og snill kattunge. Hun ville ha konstant kos nr hun ikke sov, og tanken p at noen kanskje hadde etterlatt henne i jula, fikk hjertet mitt til skrike av smerte. SE s nydelig.

Dagen etter la jeg ut bilde i grupper og p status p facebook, la ut annonse p dyrebar, og skrev ut plakat p jobb for henge opp p butikken. Etter jobbtid, sent p kvelden, ble jeg lagt til i en splitter ny dyregruppe av en kollega - og vips, s var katten gjenkjent etter bare tjue minutter! Hentet ble den ogs. Sosiale medier er fantastisk :)

N m jeg snart sette fra meg denne dataen fr hjernebarken min klikker av alle disse sangene jeg hrer og synger til om og om igjen. Tr ikke tenke p hvordan naboene mine har det. Er rimelig lytt her, skjnner dere. Men det er jo jul - en unnskyldning som m brukes for hva den er verdt, selv om det ikke alltid passer seg. bryr m ikke.

Gledelig jul (som min jobb-onkel Arild mener man skal si i romjula).

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar