hits

Wow.

Wow. Vanligvis er ikke dette et ord som fr lov til bli med i verken tekst eller samtale hos meg - men n, etter responsen p forrige innlegg, m jeg nesten bare se meg ndt til bruke det. For herregud, jeg var redd det skulle bli pinlig legge ut dette sykdomspratet, i frykt for at ingen gadd lese eller si noe om det. Men jeg befinner meg n i en halvveis sjokktilstand etter ha sett hvor feil mine tanker tok om akkurat dt. S mange hyggelige og fine ord hadde jeg aldri forventet. Jeg hadde i alle fall ikke forventet f respons fra andre enn de som vet hvem jeg er - men bde NAPHA (nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) og sidetmedord.no (mental helse) har gitt meg skryt og lagt det ut p sidene deres. Utrolig hyggelig - tusen takk alle sammen!

Siden jeg ikke har gitt livstegn her inne p all den evighetens tid, slr jeg til med noen av bildene som har blitt knipset gjennom det siste halvret. S...

Januar. P disse bildene er jeg plassert i Farsund sammen med mamma og Trond. Ble dratt med p tur for se Lista-strendene, som jeg faktisk kan anbefale dra til. Men ta med stvler, da - om dere ikke vil se ut snn som Trond gjr nedi hjrnet der.


Februar. Ble mye "mamma og Trond"-tid i denne sykdomstiden, alts. P det frste bildet spilles det kurant(?), som Trond fant ut at han skulle lre meg en lrdagsnatt. Kan i grunn anbefale dt ogs! Neste bilde viser en "happyselfie" fra lukket avdeling, haha. Koste meg blant svrt sjuke folk - fr jeg kom meg hjem igjen og fikk gleden av ta et bad. Fikk til og med lekt frisr, ettersom min kollega Ingfrid bestemte seg for skaffe seg kort hr uten betale for det.


Det sndde jo helt sinnsykt mye i starten av dette ret - s kroppen min fikk i det minste beveget litt p seg under disse omstendighetene. Og siden tante Kaisa arrangerer pskeverksted hvert r, fikk jeg ogs vist fram min kunstneriske side... Jah. Plutselig ble det pske, og rundt denne tiden dukker det gjerne opp en liten oppmerksomhet fra en eller annen. Her er et skjnt lite pskeegg fra mamma, og en godteripose fra tante Hilde. Slike sm gleder varmer hjerterota mi :)


Da mai meldte sin ankomst, reiste jeg nordover p avslapningstur til mi storesster, hvor jeg fikk sett mitt skjnne lille tantebarn. Plutselig var det 17. mai, som endte opp med samme opplegg som ret fr; frokost hos mamma og de, lne bunad, se barnetoget og g p fiskebrygga med de, og deretter bli hentet av kollega Ingfrid som lar meg feire med hennes venner. Etterhvert ble det ogs den rlige sykkeltur til danmark med jobb, som alltid ender opp som veldig koselig. Til slutt ser dere bilde fra rets eneste (men koselige) bttur.


Da det ble juni, hoppet jeg i den grnne uniformen igjen, og var fornyd med vre tilbake p jobb. Noen av kollegene mine ga meg en latterfull kveld p brygga, og ei hestejente ga meg et smil om munnen da hun lot meg vre frvert til denne fine hesten. En engelsk familie som trengte hundepass, lot meg ogs bli kjent med barna deres, som jeg var med i ny og ne.


S var det plutselig sommerferie, da. I r fikk jeg badet opptil flere ganger - blant annet i en elv, hvor jeg prvde lre lille Simen svmme. S laget jeg meg tidenes sykeste reiserute, hvor jeg var innom tte steder i lpet av fire uker. Var to ganger i Harstad, to ganger i Troms, n gang i Btsfjord, en liten tur innom Kristiansand, en kort tur til Kreta, en natt i Oslo, og s tilbake til Kristiansand. Fikk truffet alt av biologisk familie, og p Kreta fikk jeg sett den greske familien jeg har vrt s heldig blitt kjent med. Eneste nedturen med ferien var vel at jeg ble liggende med feber i kretaskyggen, men oh well, snn kan det g.


Etter fire uker p reisefot var det rett slett deilig vite at ferien var over, og fint endelig f se... katten. Innser at det blir mye katt i disse blogginnleggene mine, s en skulle jo tro at det var min egen, men det er det ikke. Mamma og de eier han egentlig, men jeg velger tro at jeg eier litt av hjertet hans. Hadde han vrt mann, hadde jeg nok fridd til han. Det er liksom s enkelt omgs noen som aldri krangler eller irriterer meg, og bare vil kose p meg. (...). Bortsett fra det kunne en av mine beste venninner, Belinda, fortelle at hun skulle flytte hjem igjen - og det mtte selvflgelig skles for. Like etterp valgte mi bestemor forlate verden, men det har jeg ikke innsett helt enda, s vi snakker ikke om det n. Jeg reiste i alle fall opp der og fikk deltatt p det som skulle deltas p, og midt oppi det hele fikk mi kusine en ny baby! Se s liten, herregud <3 Etter det fikk jeg sett... katten, igjen.


Da jeg nok en gang skulle kle meg i den grnne dressen for en ukes tid siden, var jeg s heldig bli overrakset med det som alle vet jeg liker; kinderegg! Nattevaktspartneren min, Aase Mette, hadde alts tenkt p meg da hun var p handletur. Nok en gledesflelse, der alts. S har jeg passet barn igjen, og det er jo sykt hvor fort det er mulig for disse barnekroppene vokse. Flte meg forsvidt litt passet p selv, da tante Jorunn spurte om jeg ville g ut p tur, og overrasket meg med tur til dyreparken! Vi mtte innrmme for oss selv at det var en smule barnslig, men gy likevel. For vre enda litt barnslig, valgte vi g p kino for se Kaptein Sabeltann. Det var forresten i dag, hvilket betyr at vi har kommet til slutten. For det siste bildet trenger jeg ikke akkurat beskrive. Koste oss i alle fall alene i helga, katten og meg.

Ha en fin start p uka, dere!

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar