hits

Isolat og sykkeltyveri

"Du m bare fortsette skrive", fikk jeg fra en av mine grnnkledde kolleger hrt i forrige uke. Jeg hadde jo i grunn planer om akkurat det, og innser at det n er p tide med en ny oppdatering. Hadde jeg bare levd samme type hverdag som Fotballfrue, VOE og alle disse interessante(?) menneskene, hadde det ikke vrt noe problem. Men n har det seg snn at jeg befinner meg i en ganske s motsatt hverdag, og dermed har minimalt fortelle dere. Det mest interessante jeg kan komme p fra denne uken, er at jeg onsdags kveld klarte tvinge hjernen min til dra kroppen med p trening. N kunne jeg selvflgelig inspirert ved fortelle at "trening gir en fantastisk deilig flelse, og man fr s ekstremt mye energi", men alts... Nr jeg tar mine frste skritt inn i denne grisebingen, fylt med gjennomvte mennesker som stirrer p meg der jeg str i inngangspartiet, og som pusher frem sine siste svettedrper - da er ikke "digg!" den frste tanken som slr meg. Det er forstvidt en tanke som aldri slr meg, under noen treningsomstendigheter. Jeg inns ved siste treningskt at jeg m vre tidenes motivator nr jeg i mine to treningstimer bruker tiden til klage hylytt til treningspartneren min - mens vi flytter oss mellom ulike apparater slik at halve treningsbefolkningen garantert fr hrt hva jeg mener om trening. Herregud... Da kta var over, tenkte jeg at jeg i det minste kunne bidra med en typisk treningsselfie, slik som altfor mange andre bloggere gjr - men jeg kan tydeligvis bare drite i dt ogs.

Fredag morgen fikk jeg i sjutiden gleden av nske mine kolleger god helg, ettersom jeg hadde befunnet meg i avdelinga hele natta. Men siden jeg hadde beordret meg selv til fikse meg ny husnkkel, fant jeg ut at jeg skulle avvente denne avskjeden til klokka nrmet seg pningstider i byen. Jeg ble dermed liggende p en jobbsofa og vente - og jo lengre jeg ventet, jo mindre lyst hadde jeg til rre p meg. S to timer senere, da klokken passerte ni og byen hadde pnet, dro jeg bare hjem i stedet.

Christine (bestis) kom dog kjrende et par timer senere for dra meg ut p Srlandssenteret da, s hvem bryr seg om jeg "kastet bort" to timer p jobb. Det ordnet seg jo uansett. Fikk til og med ledd av en amatr som rygget i en murvegg i parkeringshuset. Men siden da m jeg nesten bare innrmme for meg selv at jeg har lekt isolat i min egen leilighet.

Vel... Bortsett fra noen minutter i gr kveld. Jeg kom nemlig p denne greia med at det er lurt rre litt p seg ute - og siden jeg gikk tom for hndspe, valgte jeg benytte anledningen til sykle ned til Rimi rett fr stengetid. Jeg liker handle rett fr stengetid. Som regel kan jeg da storme inn som den eneste kunden, og slipper tenke p alle fristelsene som finnes, da jeg uansett ikke har tid til plukke de med meg. Men da jeg kom ut i garasjen, ble jeg plutselig pminnet om at sykkelen min stod i mammas garasje. Skulle jeg gtt dit, ville jeg brukt opp disse ti minuttene som var igjen til stengetid. Som eneste utvei valgte jeg kidnappe sykkelen til en av huseierne mine. Sjansen for at jeg kunne tatt livet av panseret p bilen deres, var rimelig stor ettersom jeg mtte lfte sykkelen over bilen mens leggene mine smg seg mellom garasjeporten og bilfronten. Prosessen mtte selvflgelig gjentas da jeg kom tilbake. Men det gikk bra. Det eneste jeg etterlot meg var det vte hjulsporet etter den lille meteren sykkelhjulet hadde trillet. Jaja. Jeg trstet min egen samvittighet med at jeg kunne se p lnet som en slags belnning for ha passet katten deres i to uker...

...men da de kom hjem fra USA i dag, fikk jeg faktisk ekte belnning.

Hadde jeg fortalt om sykkelepisoden, kan det jo vre at de hadde tatt tilbake denne belnningen. Og siden jeg har kommet inn i en ny tyggisavhengighet, kunne jeg jo ikke risikere bli fratatt denne gleden. De er jo verdens snilleste huseiere, men de er ogs politi - og politifolk er til for straffe mennesker som begr ulovlige handlinger. Dessuten hadde jeg allerede fortalt den "drlige" nyheten om at katten l i fanget mitt hele tiden, noe den visstnok aldri gjorde hos de. S jeg holdt stilt om sykkelen, og sikret meg alts kning i tyggissamlinga mi. (La oss hpe at de ikke leser denne bloggen).

Den er bare 1/3 av samlinga jeg hadde i fjor...

...men det er kanskje like greit om man vil unng drite aspartam. Det passer kanskje ikke inn i dette avsnittet, men jeg vil til slutt bare meddele takknemligheten over at jeg igjen har ftt kinderegg-gave uten grunn. Jeg har alts ikke bare skjnne huseiere, men ogs skjnne kolleger :) Helt uten ironi alts, jeg lover.


Helt utrolig at jeg etter seks og et halvt r som blogger, fortsatt leverer like innholdsrike oppdateringer. Det m jeg si.

- V.

4 kommentarer

ChristelPistel

12.10.2014 kl.22:21

Dette er faktisk mye mer innholdsrikt enn min uke har vrt, og jeg har prvd date, s det s. Dessuten liker jeg dine random blogginnlegg like godt som de store, viktige og meningsfylte.

Veronica Bremnes

12.10.2014 kl.23:20

Takk Christel - jeg elsker bde deg og kommentarene dine <3 Har ogs prvd dating, men det er ikke helt verdt blogge om kjenner jeg ;)

Annwigdis Myhre

16.10.2014 kl.00:23

Liker lese bloggen din og at du gir meg som tante en fantastisk mte ha nrhet til deg, fler at jeg kjenner deg bedre enn de som er her i samme by s meg selv, Det er lite og nesten ingenting hre fra de, Gud vet om hvilken rsak det har, Har bare prvd vre s snill tolerang, holdt kjeft om ting man ikke synes er lreite for ikke lage problemer for noen, s godt dekar latt seg gjre og kanskje for mye noen gang, snn sett s fler Jeg meg litt som en dre, Fler meg nesten uten familie, iallefall, men, jeg har jo dere andre som desverre ikke bor her da, Takk s mye kjre vakre Veronica,

Veronica Bremnes

16.10.2014 kl.13:22

Ann-Wigdis: , s koselig hre! Godt det er noen som har glede av det :) Takk for fine ord. Du er god du tante :) Stor klem <3

Skriv en ny kommentar