hits

Hjernesolarium, snapchat, pysjnyttår og hytteliv

Vi kan vel være enige om at jeg fortsatt ikke har rykket opp fra "blogger èn gang i uka"-stadiet, hva? Og siden det allerede har gått en uke, har jeg i dag fortalt meg selv at det kanskje er på tide med ukens oppdatering. For det er jo noe jeg regner med dere alle gleder dere til, sånn med tanke på at jeg har et sånt innholdsrikt og spennende liv (...). Jeg startet i alle fall på dette innlegget da sola skinte meg i trynet tidligere i dag - men så oppstod det et akutt behov for en hvilepause, hvor jeg plutselig forsvant inn i en annen verden. X antall timer senere våknet jeg opp i en mørklagt stue, med en katt som tråkket meg på brystkassa og fortalte at han ønsket å bli klødd i skallen. Jaja. Jeg prøver igjen...

Vanligvis pleier jeg etter overgangen til et nytt år å publisere tilbakeblikk fra året som har vært. Men siden jeg kom med slike tilbakeblikk da jeg i slutten av september returnerte etter en lang bloggpause, innser jeg at det ikke er noe vits denne gangen. De tre resterende månedene av året har jo tross alt nettopp vært. Men jeg kan jo alltids kjøre på med noen uviste bilder fra desember og januar.

I begynnelsen av desember fikk jeg tilbud om en aldri så liten ferie på psykiatrisk - og slikt er jo som solarium for de mørklagte hjernedelene. Bortsett fra at dette solariumet varte i to uker da. Og på to uker får en god tid til å lese - så jeg kan nok en gang konkludere med at jeg elsker de nedskrevne ordene fra Linnèa Myhre, og anbefaler dere hennes andre bok; "Kjære".

I løpet av disse to ukene mottok jeg et blad fra Sykepleien. På forsidebildet kunne jeg se meg selv, og inni bladet kunne jeg ironisk nok lese mine egne ord som forteller om hva man kan gjøre for å hjelpe psyken til å få det bedre. Et kjempeforbilde, der altså...

Så var vi plutselig i midten av desember, og jeg deltok på et lite juleverksted hvor jeg lagde tidenes juletrepynt. Det samme gjorde 40 år gamle Birgitte - så juletreet mitt var jo strålende fornøyd da jeg kom hjem med disse to stjerneunderverkene...

Julegaveshopping hører selvfølgelig også til denne tiden, noe som gjør meg sikker på at alle slags kafèer må selge dobbelt så mye kaffe i desember. Kaffepauser er nemlig helt nødvendig under julegaveshopping. Her var jeg for eksempel med mamma på Museumskafèen, hvor vi ga kassamannen to runder med kaffeinntekter mens vi hvilte mellom den første og andre handlerunden. Jeg bare sier det.

Selve shoppingen er jo meget varierende etter hvem man velger å gå med. Og de som tror det går så himla mye kjappere å handle sammen med menn enn med kvinnfolk, de tar feil... (Sorry Trond) ;)

Et par dager senere dukket jeg plutselig opp på jobb igjen, hvor det var duket for koselig "juleavslutning". (En må nesten skrive "juleavslutning" i anførselstegn med tanke på at vår avdeling har mennesker på jobb 24/7 hele året). Fikk også knipset bilde av noen få av de som var klare for jul. Fine folk!

Hva som skjedde i selve jula har jeg allerede oppdatert dere om, så... Da det nærmet seg nyttår ble jeg blant annet snappet ihjel av Belinda. Med det mener jeg ikke at hun sendte meg over middels mange snapchat's, men at jeg ble offer for en haug av de. For eksempel når vi gikk kveldstur...

Da vi gikk dagstur...


Da jeg sleit meg ihjel med nyttårsmaten i armene...

Da jeg våknet til årets siste dag...

Ja. Nok om det. Denne pysjamasbuksa hadde jeg fortsatt på meg da nyttårskvelden kom, siden vi på forhånd hadde bestemt oss for å "boikotte" nyttårsfeiringa. Anførselstegn må nesten brukes her også, med tanke på at vi faktisk gjorde innkjøp av stjerneskudd, og dekket middagsbord.

Eller, middag og middag. Jeg lagde wraps, hun laget salat. Jeg stekte pølser, hun hakket opp ananas. Også var det selvfølgelig agurk og dip, siden vi også hadde ei agurkavhengig menneskejente ved bordet. Pluss ei til. Fire boikottende jenter i pysjamas, der altså.

Og stjerneskudd ved midnatt.

Med disse skulle tre av oss skrive "2015" speilvendt så Belinda kunne ta bilde av det. Jeg fikk i oppgave å lage 0 og 1, som man automatisk tenker må være det enkleste. Tallet 5 må jo definitivt være verst å lage speilvendt, sant? Men altså...

Det enkle er ofte det verste - ingen tvil om dèt... Skulle gjerne sagt at jeg noen dager senere gjorde det bedre i billjard, men noen ganger lever den sorte kula av seg selv og bestemmer seg for å stupe nedi feil hull. Så jeg måtte gratulere de irriterende vennene mine med seieren da. Belinda og Erich, altså. Vi gikk inn på tidenes mest harry sted i en usentral gate i byen, hvor mannen bak kassa sa "nei, vi tar ikke kort - men dere kan bare komme tilbake og betale i morgen eller noe". Javel.

Ellers har jeg tatt i bruk stigen jeg stjal på en øde plass en sommernatt i Vennesla. Mamma mente det "hadde vært lurt" å la den stå ute ei frostnatt. Når hun bruker ordet "lurt" på den måten, mener hun egentlig "det syns jeg nesten du må altså". Så nå har den frosset ihjel opptil flere ganger gjennom høsten og vinteren, og har endelig fått kommet inn i varmen. 

Ny stol har jeg også fått, men det har jeg jo allerede fortalt dere om. Den brukes i alle fall fortsatt, noe som går hardt ut over mine snapchat-venner, ettersom jeg ikke har annet å snappe om.


Og sååå har jeg øvd meg på å leke sosial i mitt eget hjem - her med Christine og Erich. De er rimelig sjuke, men på en positiv måte, så det går bra...

Livet på jobb gikk også inn i et nytt år, og der er naturlig nok ting som de vanligvis er. Jeg svinger med moppen, gir muntlig oppsigelse til sjefen min annenhver dag, får god innføring i hvordan det er å være i overgangsalderen, og mottar premier for ekstrainnsats som feks stjeling av sprudlevann.

At jobbhverdagen er tilbake, betyr også at lønningspilsene er det. Denne måneden var det ekstra dårlig oppmøte, men det hindret ikke oss gjenværende fire i å gjøre en spillkveld ut av det. Fikk prøvd oss på shuffleboard, som absolutt kan anbefales!

Det krever litt sånn derre konsentrasjon, ser dere.

Denne helga har jeg rett og slett vært på hyttetur. Både jeg og 'tante' Kaisa hadde fri på fredag, så på morrakvisten plukket hun meg opp og tok meg med på veien mot Telemark. To timer senere kunne jeg sitte gyngende foran peisen i Gautefall.


Både fredagen og lørdagen ble brukt til mye sofasløving. Men etter å ha blitt himla inspirert av skirenn lørdags formiddag...

...måtte vi jo prøve oss på dette selv.

Nå må det bare sies at dette ikke er etter et fall, men en kondispause. For under disse bakkene med fiskebeintråkking og ploging, skulle en ikke tro at jeg var en røykfri 24åring altså. Tror jeg skal se det litt an før jeg melder meg på VM og slikt.

Hadet.

- V.




3 kommentarer

CPPPP

19.01.2015 kl.21:23

<3

Anne-Grete

23.01.2015 kl.10:41

Men den dagen du melder deg på VM (hvor finner man påmeldingen til slikt?) har du i alle fall en rekordstor heiagjeng som følger deg!

Veronica Bremnes

24.01.2015 kl.11:59

Anne-Grete: haha, det er sant! Litt usikker på påmeldingsmulighetene altså, men det skal vi nok finne ut av ;)

Skriv en ny kommentar