hits

Børstaparty, fjelltur, vektpris, og annet random

Åå du sprengfylte snømann, jeg tror jaggu jeg har inntatt mer elektromagnetisk stråling enn hva som er lovlig i løpet av en helg. Skallen og øynene mine forteller meg i alle fall at jeg muligens bør vurdere å gå tilbake til den tiden hvor jeg la meg klokka 21 for å lese Donald til jeg sovnet. Det kan naturlig nok høres ut som jeg refererer til da jeg var sju og sånn - men jeg hadde visst en "legge meg klokka 21"-periode på ungdomstrinnet også. Donald leste jeg derimot i alle år, frem til jeg ble 17 og oppdaga fenomenet "blogging". Fant forsåvidt et Donald på et av venterommene jeg sitter på i ny og ne.

Det er vel snart en måned siden jeg bablet om at jeg skulle vise dere te-samlingen min, og kanskje klage litt over tannlegeregninga jeg forventet meg. Te'en får vi nesten ta en annen gang, og den tannlegeregninga har jeg i grunn ingen behov for å klage over. Var tross alt bare en halvårig tannrens (ettersom jeg er litt svak i kjeften) - men siden jeg nå kan kjenne at jeg mest sannsynlig har pådratt meg et hull i hjørnetanna, blir det nok ikke lenge til jeg serverer denne klaginga likevel.
Sånn ellers har jeg siden sist tilbrakt noen timer i både det ene og det andre baksetet. For to helger siden dro jeg til Stavanger for å delta i 35/36-års dag.

Det var Cecilie (evt Jenny Skavland, som jeg liker å kalle henne), som inviterte til dette - og siden hennes mann tok på seg ansvaret som servitør, fikk jeg gleden av å bli servert kaffe fra baren hele kvelden. (Egen bar i kjelleren, der altså). Slikt gleder jo et avholdshjerte. Hadde jeg vært rosablogger, ville jeg antakelig hatt stor glede av prinsesserommet jeg fikk tildelt også. For alle prinsesserom har jo sånne prinsessespeil, og da er det skikkelig kult med sånn supersexy mobilselfie.

Jada, jeg skal på et tidspunkt klare å slutte å mobbe dette rosafolket... Forrige helg ble jeg fraktet til Hovden, hvor jeg var for aller første gang. Der var det hverken bursdag eller prinsessespeil - men masse snø og god stemning med ni flotte kolleger! Med perfekt skivær, til og med.

I tillegg til stolheisen måtte jeg selvfølgelig prøve ut begge skitrekkene også...

Sist jeg hadde slalomski på bena var da jeg som tiåring dro på helgetur til riksgrensa i Sverige - og det har til nå vært den eneste gangen jeg har stått på slalom. Så jeg anser mine to fall som helt ok ;) I tillegg til ski, ble det også rom for masse hyttekos. Deriblant utdeling av blomster, underholdning og leker, "interessante" samtaleemner, og selvfølgelig god mat og drikke.

...Å liste seg opp en søndags morgen og finne ei stille tante i sofakroken - for så å lese bok og drikke kaffe, mens det snorkes fra soverommet ved siden av - det er koselig, det.

På hjemmefronten skjer det ikke all verdens - og da gjelder det jo å forevige random detaljer, slik at jeg har noe å fortelle dere. Som for eksempel at jeg finner det frustrerende å måtte betale for vekta på yoghurtnøttene. Nå kan en riktignok kjøpe sånne miniposer, men la oss ikke tenke på det nå. Poenget mitt er bare at det er urettferdig for de som bare ønsker seg "yoghurten" som er rundt. Denne skrellinga er dessuten ganske tidskrevende - men det er okei, for tid har jeg jo nok av. Noe av denne tiden har jeg for eksempel brukt til å delta på påskeverksted, hvor jeg var så heldig å få disse to kyllingsakene fra Heidi og Jorunn (to kvinner i førtiårene, der altså). I år gjorde latskapet at jeg ikke laget så mye som ei fjær - men jeg ble i det minste inspirert nok til å kjøpe en påskeblomst for å henge det ene fuglekreket på. Så har jeg drukket kaffe, da. Masse kaffe. En av gangene fikk jeg til og med et hjerte i koppen, og da var jeg naiv(?) nok til å tenke på bestemor. Hun pleide alltid å lese i kaffekoppene til folk. Men vi må ikke snakke så mye om bestemor, for jeg drømmer om henne hver natt, og det er nesten nødt til å stoppe snart.

Vi fikk forresten servert snø her om dagen! Så etter å ha hørt en haug av "nå kommer våren"-kommentarer, kunne jeg endelig fnise litt fornøyd for meg selv. Og pådra meg litt wannabe-frostskader, da - men det går bra. Og sååå har jeg lest bok, sett mamma strikke, og fått den nødvendige oppmerksomheten av Samson.

Jeg innser opptil flere ganger i uken at jeg bruker altfor mye tid på ingenting. Tankene mine minner meg stadig på at det finnes en haug av ting jeg kan, og kanskje bør, gjøre. Men så må jeg jo "bare" se en episode av ditt, og en episode av datt. Plutselig blir jeg så trøtt at jeg ikke gidder å trykke oppdater-knappen på Instagram. Blogging tar jo aaaltfor lang tid. Og så må jeg jo på jobb innimellom alt dette, ikke sant...


Men nå kan jeg i det minste skryte på meg å ha rydda i klesskapet, da.

Denne helga har jeg funnet enda en frustrasjon når det kommer til det å måtte betale etter hvor mye noe veier. For når det gjelder smågodt, er det jo ikke så gøy å betale for en haug med hele sjokoladebiter, når en bare vil ha det som er inni. Karamellfyll eller minismarties, for eksempel. Jeg bare sier det... Men utenom det har jeg ikke funnet flere frustrasjoner i løpet av disse fridagene. Trolig fordi jeg nesten ikke har beveget meg utenfor min egen dørstokk. Bortsett fra da jeg luftet Lucky på lørdag, hvor vi fikk gleden av å finne en meitemark. Og da jeg var barnevakt til en delvis sovende kid i dag.

Til slutt kan jeg jo ta meg tid til å skryte av at jeg feiret Earth Hour alene hjemme i stua mi i går.

Eller, sammen med påskekyllingen, da.

Nå er klokka over halv elleve, og etter en avtale jeg gjorde meg selv, skulle jeg egentlig vært i seng for en time siden. Dessverre kom jeg i dette øyeblikket på at vaskemaskinen er ferdig. Vanligvis pleier jeg forresten å lese gjennom blogginnleggene mine for å sette inn komma, endre på setningsoppbygninger, rette opp skrivefeil, og slette en del av det unødvendige. Men det orker jeg ikke nå, så jeg får bare beklage eventuelle feil.

Hadet.

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar