hits

Påskepjatt, kjellerbesøk, og annet fjas

Det kan hende det er sant hva kalenderen min sier - at det er hele to uker siden jeg poppet innom her for å fortelle om alle mine interessante hverdagsdetaljer. Jeg vet i grunn ikke, for jeg har jo som vanlig vært fryktelig opptatt. Hotel Cæsar og de viktige greiene der, vet dere. Dessuten har jeg økt min ukentlige mengde te-inntak - og slikt tar jo òg tid.

Ja, så har jeg for eksempel brukt litt tid på å være trøtt.

Men til tross for det, trøttheten altså, har jeg likevel pådratt meg en erfaring om at det koster hud å gå seg ihjel.

Lekkert bloggbilde, om jeg må si det selv. Fikk samme type blemme på venstre fot også, om det skulle være av interesse å vite. Disse beina liker visst ikke å gå ti timer på fem dager. Og det skjønner jeg jo forsåvidt. Ti timer på fem dager, er to timer per dag. Og to timer per dag, er for min del 12,6 kilometer per dag - hvilket betyr 63 kilometer på fem dager. Og i løpet av disse kilometerne blir det vel kanskje i overkant mange skritt i samme sko, selv om de fikk gleden av å jogge 12,6 av de. Så for all del, jeg klandrer ikke tærne for sytinga de gir fra seg. Da fikk jeg i det minste et ekkelt bilde å blogge, før det plutselig ble påske og jeg ble skjemt bort av både den ene og den andre.

Det startet med et egg i jobbskapet. Plutselig fikk jeg et til, og så enda et. Etter disse tre eggene dukket det opp en svær sjokolade også - og som om ikke alt dette var nok, fikk jeg i tillegg denne meldingen:

Hadde nemlig hus (og katt) for meg selv mens mamma og de var borte litt i påska, og ble jo veldig glad da jeg skjønte at jeg skulle på jakt! Problemet var bare at jeg noen timer senere måtte sende henne følgende sms;

Som et spent lite barn har jeg i to timer listet meg rundt her, mens den kreative hjernen min har beordret bena mine både hit og dit - for ikke å snakke om opp og ned. "Det er ikke fugl og ikke fisk" kan jo i grunn bety så mangt. Og med tanke på at det lever en katt i dette huset, kunne de to andre utelukkede dyreartene fort bety at det nå handlet om han. Samson, altså. Entusiastisk, som jeg sjeldent er, har jeg derfor stukket hendene nedi kattematsekken, og sjekket stedene han pleier å både ligge og sitte. Jeg har sett i skapet hvor våtfôret befinner seg, og løftet på de nokså skinnende matskålene hans.
Sistnevnte fordi jeg på et tidspunkt kom til å tenke på den gangen min bofelleskap-venninne for fem år siden lot meg oppleve min aller første påskeeggjakt - hvor jeg da gikk rundt i mitt eget hjem og fant rosa rebuslapper, som etterhvert ledet meg til det magiske egget. Og siden den opplevelsen så langt er den eneste erfaringen jeg har når det gjelder påskeeggjakt, er det kanskje ikke så rart at jeg ble noe usikker om jeg nå letet etter lapper eller selve egget.

Uansett; da jeg omsider innså at det umulig kunne ha noe med kattekreket å gjøre, tok jeg for meg de andre dyrene i huset - til tross for at jeg godt vet at "fugl og fisk" indirekte betyr "høyt eller lavt". Nå finnes det ikke flertall av levende dyr her, så jeg refererer egentlig bare til de to insektsfigurene i bokhylla, og insektsbildene i sofakroken. Firfislefiguren ved badekaret også, forsåvidt - og kattefiguren som sitter oppå boka "Kropp" ved TV'en. Kastet til og med et blikk bort på maurlokkeboksen, og dro opp det fremste avisutklippet i kortholderen ved kaffemaskinen. På baksiden av dette klippet var det nemlig bilde av en orangutang - og det var da, mens jeg holdt dette avisklippet, at jeg ba meg selv om å skjerpe meg. Det får da være måte på hvor avansert en slik jakt skal være, tenkte jeg, og gikk over til den klassiske høydetenkningen.

Men akk og ve... Høyde er jo nok et begrep som kan være så mangt. Hvis det hverken er fugl eller fisk, tenker en kanskje at det må være øyehøyde. Men for alt jeg visste, kunne det like gjerne bety; "det er ikke oppi stua, og ikke nedi garasjen". Derfor tok jeg meg friheten til å ransake hele førsteetasjen, med unntak av de to soverommene jeg ikke har noe med å gjøre (bortsett fra de få gangene jeg støvsuger, selvsagt). Uten å gå i detaljer kan jeg vel nevne at det er nokså eggefritt både i vaskemaskinen og tørketrommelen. Skittentøyskurven også, om det skulle være interessant å vite.

Ransakingsrunden tok ikke så altfor lang tid, så jeg gikk derfor raskt over til å tenke at det ikke var midten av huset som var svaret - men "midten" generelt. Nok en gang måtte bena dra meg opp de fjorten trappetrinnene, før jeg startet saumfaringa av alle de midterste skuffene i stua og på kjøkkenet. Like etterpå mistet jeg evnen til å tenke på ledetråden "fugl eller fisk" i det hele tatt, og åpnet likegreit alle skuffene jeg kom over. I all min fortvilelse gikk jeg tilbake til tanken om dette med arter, og foreslo for meg selv at det kanskje hadde noe med menneske å gjøre. Av den grunn tok jeg en titt bak alle bildene ved TV'en - inkludert Britt's populære ansiktsmaleri. Jeg sjekket ved bøkene om menneskets fysiologi, ved bildet av den nakne kvinnen ved spisebordet, bak de ekle trefigurene over TV'en, og gjorde et forsøk på å løfte på gipsavstøpningen av Margrethe's ansikt nedi gangen. (Jeg er riktignok ikke sikker på om det er hennes ansikt, men det ligner i alle fall).



Det skal også sies at jeg opptil flere ganger har tatt runden uti hagen, uten hell. En av gangene mistet jeg til og med skoen, da jeg løp over gresset etter å ha trykket på mobilens selvutløser for å gi fra meg et bildebevis. Men jeg sitter i det minste igjen med viten om at Trond's tøfler ikke er egnet for å løpe med.
Da to timer med hjernebry og moderat fysisk aktivitet var gått, kom jeg frem til at det var på tide med en jaktpause. Jeg gjorde unna en 40 minutters treningsøkt, fikk kroppen ren med en dusj, og sippet i meg en varm kopp med den siste teposen i "Strawberry Cupcake"-pakken. Deretter gikk jeg en ny forenklet runde i huset, likedan i hagen, og nå... Nå lurer jeg på om det er mulig å få et hint?

Og så fikk jeg et hint. Hintet var stua + cirka brysthøyde. Tjue sekunder senere fant jeg det pokkers egget.

Men jeg ble veldig glad altså, for alt sammen! Herlighet. Jeg er overbevist om at jeg har de beste kollegene som er mulig å få tak i. Undrer stadig over hvordan de har gidd til å tenke på den snåle unge vaskekjerringa de omgås med, og innser at de har gjort meg en smule bortskjemt. Men jeg blir like overrasket hver gang - både for overraskelser, og fine meldinger når jeg er hjemmeværende - og innser at jeg har vært utrolig heldig med å ha havnet blant akkurat disse menneskene. (Om det skulle være noen tvil, var dette et forsøk på å si takk til alle mine oppmuntrende kolleger).

Jula varer helt til påske, men påska varer visst ikke helt til jula, for plutselig var den jo over. Jeg kan ikke skryte på meg å ha gjort særlig mye nytt og spennende hverken før eller etter, så det kan jo være det samme. Tok meg en liten tur i den mørke kjelleren da, om det er noe å skryte av. Tror egentlig ikke det er det, for i kjelleren er det rimelig kaldt. På et tidspunkt tror jeg kanskje jeg holdt på å fryse ihjel.

Bildet over ble naturlig nok tatt som et random "klage over at det er kaldt"-bilde, før jeg fikk beskjed om å legge fra meg all elektronikk. Denne beskjeden ble riktignok gitt av meg selv, til meg selv - enn hvor lite forstående det måtte være å høre. Dette er visst en av ulempene ved å besøke mørkekjelleren - det at hele verden på et tidpunkt "må" stenges helt ute, og ingen form for underholdning er lov. Oppstår fort kjedsomhet av slikt. Dessuten får man en del å ta igjen når man tre døgn senere presser skankene til å gå et trappetrinn opp, og får lov til å sjekke mobildingsen igjen.

Jadda. Med andre ord; hold dere i førsteetasjen. Hvis ikke kan dere alltids løpe sippende hjem til mor eller bestemor eller whatever - det er lov, selv om en har passert fjortissalderen og sånn. Er man riktig heldig, kan det jo være at de man drar til har en katt. Det har i alle fall mamma. Hun sier at vi, meg og katten, garantert hadde blitt kjærester om vi var av samme type art. Det tror jeg på. Herregud, er det rart at jeg er singel...

Jaja. I går tok vi en aldri så liten lekerunde i hagen for å kjenne på våren. Jeg liker jo egentlig ikke våren, men jeg har innsett at den kommer hvert eneste år likevel.

Det virker som om landets befolkning blir bestøvet med en ekstra lyst til rengjøring/opprydning på denne tiden av året. Jeg vet ikke med dere, men jeg kan i grunn ikke kjenne noe ekstra behov for noe som helst når sola skinner. Har dog mosjonert meg i dette været ved å bære noen kvister da, etter å ha observert Trond snauklippe et tre. Og mens vi snakker om Trond, måtte jeg nesten bare ta en screenshot da vi ved hver vår ende av kjøkkenbordet stirret på hver vår mobil, og han i all stillhet sendte meg denne;

Det var før han spurte om jeg hadde noen bloggsponsorer, etterfulgt av forslaget "psykisk helse, kanskje?" (...). På den humoristiske måten, altså. Jeg orker ikke at dere som har vanskelig for å skjønne humor, skal gå rundt å tenke denne mannen er frekk, for det er han ikke. En av bestevenninnene mine, derimot...

...mobber dialekta mi til tross for at vi har en "regel" om at det skal skrives på dialekt - i tillegg til å snappe meg i min vakreste tilstand (herregud). Men det går bra, hun var jo tross alt villig til å hjelpe meg, ser dere. (Beklager banninga, og evt overdreven info - men jeg vet at jeg både er finnmarking og at ærlighet varer lengst).

Jeg har altså tilbragt dagen med dette mennesket i dag, etter å ha gjennomført en synstest som fortalte at øynene mine var nokså ok. "Med" blir kanskje en smule feil forresten, sånn i og med at hun har sittet sine åtte daglige timer med hjemmekontoret på soverommet, mens jeg har...


Slappet av med Lui. Og svart på et par brøl og meldinger fra soverommet da.

Men det er heldigvis sånn jeg liker det - det å bare være rundt noen, uten å nødvendigvis måtte gjøre noe sammen med de hele tiden. Avslappende og behagelig, kaller jeg det. Tok meg til og med tid til å lage et typsik "hei bloggeeeen, her er lunsjen min"-bilde for dere. (Jada mamma, jeg vet at vi i går snakket om at det var nettopp dette jeg aldri gjorde - så la oss kalle dette et småvittig unntak, hva).

Vaniljekesam, biola, eple, appelsin, banan, musli, yoghurtnøtter og kanel - om noen tilfeldigvis skulle lure.

Åhåj... Nok for i dag, tror jeg. Hadet.

- V.

Én kommentar

Annwigdismyhre@gmail

17.04.2015 kl.04:06

Enda ett godt innblikk i livet ditt, Takk weronika

Skriv en ny kommentar