hits

Recovery hos fire etternavn

Se det, som de sier på dette smørblide sørlandet - nå har vi jo bare såvidt passert en ukes bloggopphold, i motsetning til det forrige på to uker. Stadig forbedring, der altså - selv om jeg til nå har brukt over middels lang tid på å finne ut hva jeg skal fortelle dere denne gangen. Såpass lang tid at jeg fra enden av kjøkkenbordet har observert Trond gå rundt i hagen med høytrykkspyler, hatt kaffepause i andre enden av kjøkkenbordet, og kommet greit i gang med kveldens fjernsynsunderholdning. Men ok. Siden sist har jeg; smilt (...), unnet meg kaffe og makron alene på kafè, og holdt tantes nye lille baby <3


Herlighet, nå er Trond ferdig med å se på TV også... Åja, om noen forresten skulle stusse over dagens overskrift, betyr det bare at jeg har hatt litt sånn "recovery" (avkobling når hjernen har for mange uttrykksikoner på èn gang) med diverse mennesker som til etternavn heter både Heitmann, Jakobsen, Berg og Aanesen. Førstnevnte er jo reservefamilien, som jeg i grunn er innom ukentlig. Og det var i forrige uke at meg og mamma fikk gleden av å holde dette lille vidunderbarnet. Men rett før det hentet hun meg på kafèen jeg satt på, og der oppdaget vi en uforventet høy koselighetsgrad på loftet - så jeg tror rett og slett jeg har funnet min type kafè. Se så koselig!

Da ukens opphold hos Heitmann's var over, dro jeg videre (evt tilbake) til frøken Jakobsen - og da måtte jeg jo nesten bare dra henne med på denne kafèen dagen etter. Vet ikke om hun likte den like godt som meg, men hun likte i alle fall de ikke-eksisterene puppene mine. Det gjør forsåvidt Samson også.

Jah. Så har jeg sovnet med Lui, spist mat, spist enda mer mat, og våknet opp med Lui.

På et tidspukt dro jeg hjem og sjekket postkassa mi, hvor jeg var så heldig å finne ferskpakket kaninbæsj! Eventuelt te. Ja, det er faktisk te - fra et stykke crazy kompis i Oslo :) Lot meg også lure til å ta en av de latterlige testene på facebook, hvor jeg må innrømme at jeg ble rimelig fornøyd med resultatet. Til slutt ser dere hvordan "jeg smiler, men jeg skal drepe deg"-uttrykket mitt er. Bare hyggelig.

Etter et par netter hos Belinda, ble jeg hentet av herr Berg, som fraktet meg til fru Berg. Og kidsa deres, da. For de som ikke kjenner til henne, er dette Jorunn - en god kollega av meg. Hvis jeg plutselig skulle komme til å skrive "Egon", er det bare fordi hun heter det. Ikke på ordentlig, men i mitt hode. I hennes hode heter jeg Kjell. Ja, det skal liksom være som Kjell og Egon i Olsenbanden, hvor det var helt naturlig at jeg skulle være han pinglete med briller(???). Jaja, det går bra - har lært å leve med det.

Denne familien bor landelig til, i et svært hus ved elva på Tveit. I huset finner jeg tre katter, en gigantisk hund, og uendelig tilgang på dansk sjokolademelk - og dette i seg selv er jo grunn nok til å kalle oppholdet for "recovery". I vakre omgivselser har jeg altså fått dyrekjærlighet, spist enda mer, sløvet i sofa, og nytt diverse utsikter.

Sofabildet og kveldsutsikten er forsåvidt tatt hos Jorunn's søster som bor like i nærheten - derav etternavnet "Aarli". Liv til fornavn, om noen skulle lure. Eventuelt tante Liv - for jada, denne ekstrafamilien min vokser stadig, haha. Og til tross for at jeg bare hadde sett henne i to minutter tidligere, gikk jeg derfra med både tøy og gaver og invitasjon til Danmarkstur. Men det må vi nesten komme tilbake til. Sitter nemlig igjen med en overflod av bilder etter dagene hos Jorunn;

Denne lille menneskekroppen ligger ikke på latsiden, skjønner dere. Støtt og stadig spretter hun som en hoggorm opp i skauen på andre siden av veien, og dit måtte jeg jo nesten bli med. Slike skogsturer skal jo være godt for kropp og sjel, har jeg hørt.


Gjorde et forsøk på å klatre i trær, ser dere. I èn og en halv time surret vi rundt i disse grønne omgivelsene, sammen med Kasper som er den største og deiligste schæferen jeg har vært borti.

Hvis dere lurer på hvordan Jorunn er, så... Vel. Det finnes et fåtall mennesker som har den type humor som gjør at vi bare kan se på hverandre og le. Skal i grunn ikke mer til enn at vi har hverandre i sidesynet. Jorunn er blant dette fåtallet.

Men så var jeg jo altså invitert med til Danmark av Liv - så etter tre netter på landet seilte jeg "over dammen", som de visstnok sier. I bil suste vi avgårde mot Løkken, og var innom både den ene og den andre butikken. Siden Liv tidligere hadde gitt meg noen oransje "Sun Lolly", måtte jeg jo nesten bare kjøpe med meg noen grønne og blå også - og for første gang i historien har jeg nå en full frys! Hoho. Melk fant jeg også. Ikke bare sjokomelk, men også skummamelk med jordbærsmak! Full fest i kjøleskapet også, altså.

Vi reiste forretsen med to av Liv's venner. Veldig hyggelige venner, når sant skal sies. Stemningen var med andre ord på topp, helt til...

...jeg som aldri er fysisk syk, ble rammet av skallebank og uvelhet og jaaada. Muligens etter inntaket av kyllingsalat på båten, jeg har ikke peiling på slikt. Men siden vi først besøkte Liv sin lille hytte, og deretter venninnas hus, fikk jeg jo lagt meg i minikoma både her og der. Med andre ord null stress - i alle fall ikke med så omsorgsfulle mennesker som de viste seg å være.

Safthylla mi fikk jeg jaggu også oppgradert, så jeg er jo strålende fornøyd. Tyggis, Läkerol og Nescafè fikk jeg òg røsket med meg, og litt Fisherman til mamma. Og ikke nok med det - men tror dere ikke Liv kom med trøstegave og sjokolade til meg på båten? Jeg har jo arvet dette "flaut å åpne gaver foran andre"-syndromet fra pappa - derfor uåpnet gave... Men herlighet, for et nydelig menneske. Jeg skjemmes stadig bort ja, men årh, blir så glad i hjertet mitt!

Atten timer senere, altså i går natt, tok jeg avskjed med denne gjengen og sluknet i min egen seng tre sekunder senere. Min egen seng som jeg regnet meg frem til at jeg ikke hadde sovet i på ti netter (...). I går og i dag har jeg tilbrakt tiden hos Heitmann's igjen - men bildene fra disse dagene får nesten bare vente til neste gang. Det får da være måte på hvor mange bilder jeg skal presse inn i et stakkars innlegg, hva.

Hadet.

- V.

2 kommentarer

Rebecca Storaker

23.04.2015 kl.22:31

Fine bilder og fin blogg :) God kveld :D

Surra

24.04.2015 kl.22:20

<3 :-)

Skriv en ny kommentar