hits

Skummel dokke og "den dær jævla sjokoladn!"

Det eksisterer et hav av tilfeldig "fyll" man kan stappe inn i bloggen sin når skrivelysten er på bånn. Enkle spørsmål og svar, random fakta, en fin sang, osv. Dette har jeg dessverre en tendens til å glemme når "nå er det på tide med nytt blogginnlegg"-øyeblikket har passert. Derfor har det nå gått hele syv uker siden jeg lot høre fra meg sist, om noen skulle ha lagt merke til det Jeg begynte riktignok på dette innlegget både forrige uke, og uken før der - men siden skrivelysten forsatt er relativt fraværende, tar det visst sin tid. Nå gir jeg i grunn fra meg mer bilder enn tekst da, men tid tar det likevel. Sååå... Nå som jeg har fått knødd meg til å gjøre noe med saken, må jeg jo nesten dele mine tilfeldige hverdagsglimt fra de syv siste ukene.

Jeg har jeg selvfølgelig vært litt ute, hvor jeg har observert både fargerike blader, en skummel dukke i solskinn, en mann på skogstur, og det elskede regnværet.

Store deler av tiden har jeg fjaset med gale grønnkledde kollegaer.


Med tante Kaisa og lille Alvilde har jeg sett enda mer på naturen.

Samson har lekt fotoshoot med meg. (Har ikke sett han på en uke nå, og dyrehjertet mitt gleeeder seg til å kysse han på hodet i morgen).

Vi må bare se litt mer på han. Elsker at han ser sur ut på alle bilder, haha.

Jeg har funnet hjerte av løv i mammas hage, sett på "solnedgang", kost meg på tur med hunden Lucky, og gått hjem fra byen med en pakke brunost i lomma (rundt kl.23 en fredag kveld). Jeg brydde meg ikke særlig mye om brunost før i tiden. Hadde en lang periode med kyllingpostei og denslags - men så lærte Trond meg at brunost er livet.

Plutselig hadde mamma bursdag! Dette måtte selvfølgelig feires med kake, litt gaver, og litt kattekos.

I bursdagskortet så jeg meg nødt til å informere om at sjokoladen ikke kunne ligge til julen 2018. De har nemlig en tendens til å spare på finere sjokolade, i tilfelle de får finere besøk - og det orker jeg bare ikke. Da blir jeg like sur som fiskekakemiddagen min var en av de andre dagene. Det som derimot aldri spares på, er kokosboller. I likhet med at Trond har lært meg at brunost er livet, har mamma lært meg at kokosboller er livet. Og de har helt rett, begge to. Trond liker ikke kokosboller da, om noen skulle finne det interessant å vite.

Så har jeg hatt kvalitetstid med min yngste gledespreder!

...og også en av de litt eldre, som er min sykeste kollega av dem alle. Hun gir meg stadig små gleder i jobbhverdagen. Bortsett fra den gule seigmannen - den kom fra en annen syk kollega (som har ei tvillingsøster jeg flere ganger har møtt på uten å skjønne det før jeg er i gang med en samtale).

En annen som har hatt bursdag siden sist, er Marte! Eller, prinsesse Marte, som de fleste kaller henne. Hun kom fra København for å feire dagen sin, før hun så dro videre til Afrika - så det var veldig fint å kunne feire henne. Den jenta er faktisk helt magisk, og hadde det ikke vært for henne, er det ikke sikkert at jeg hadde forelsket meg i Kristiansand i en alder av 18. (Surna visst litt da noen sølte kaffekoppen min over gulvmatta, men fikk en tilgivelsessnapchat da jeg gikk for å hente ny).


Ellers har jeg mistet kokosbolle på tastaturet mitt, vært en smule kald, fått sykkelen min låst av fremmede, og irritert meg over at jeg aldri lærer at det som regel går galt de gangene jeg skal prøve å la Oboypulveret balansere på skjeen fra boksen til glasset.


På jobb har jeg oppdaget en ny kjøleskapsmagnet, reklamert for Båtsfjord, fått sprittusj-tattovering, og underskrift av den lille spurven av en nyankommet kollega.


Så har jeg besøkt Arendal, både for første og andre gang. Dessverre fikk jeg servert solskinn begge gangene, men tanken på at solskinn i det minste gir finere bilder, gjorde at jeg overlevde det hele.


Om jeg skal gi dere en tilfeldig fakta her og nå, kan jeg informere om at jeg elsker brosteinsgater! Vi har ikke slikt i Båtsfjord. Store kirker elsker jeg også, selv om jeg ikke kan kalle meg kristen. Men det er noe fascinerende med disse enorme byggene. Kirke har vi i Båtsfjord også, altså. Faktisk en kirke med et av Nord-Europas største glassmaleri.


Hunden på disse bildene heter Lady, om dere skulle lure på det. Hun er bestevenn og samboer med katten Trulte. De liker samme type godteri. Vi feiret Halloween sammen, vi da - men bare ro dere helt ned - de fikk selvfølgelig ikke smake på øyet mitt! Ikke kaken heller, for den spiste jeg på Big Horn Steak House. Der klarte jeg selvfølgelig å glemme lommeboka - noe servitøren ordnet opp i ved å løpe førti tusen meter etter meg. Så jeg syntes det var på sin plass å ta turen innom 7-eleven formiddagen etter, for å påspandere han en pose twist.


Apropo hyggelige folk... Jeg vandret gjennom Sørlandssenteret en lørdag formiddag, hvor en slags selger hilste på meg fra butikkdøra si. Hun skulle vise meg noe stasj, men stoppet opp og sa "You look really tired! Why do you look so tired?" - før hun ba meg sette meg ned, og pratet i vei. Hun la overraskende nok ingen press på meg om å kjøpe produktene i butikken, og ønsket meg velkommen tilbake når som helst. Sikkert et godt salgstriks, så det er mulig jeg bare er naiv - men jeg måtte jaggu sende henne en mail og fortelle at hun gjorde dagen min mye bedre. Hadde ikke helt regnet med et svar, men se for en hyggelig respons!


Jah. Andre hyggelige ting jeg har opplevd er kino, en tur i bowlinghallen, lønningspils, og lunsjdater med fine folk.


Så har jeg vært enda litt mer ute...


...og kost enda mer med katten.


Takk for meg (enn så lenge).

- V.

2 kommentarer

Nicole Touch

19.11.2015 kl.20:24

fantastisk flott blogg, skikkelig inspirende man får av å lese denne flinke bloggeren. Ønsker deg en knallbra dag videre, btw så er du velding pen, WOOOW <3 keep up the good work.

Aleksandra

19.11.2015 kl.20:31

Ser ut som du har hatt det trivelig de siste ukene! Elsker katten din, så utrolig fin :) Hva jobber du med forresten? :)

Skriv en ny kommentar