hits

Et pang i tiden

Bare sekunder tidligere hadde jeg fra sofaen betraktet variasjoner av hvite skyer, som p den blfargede bakgrunnen gled forbi i et usedvanlig hyt tempo. Det var sekundene fr det sa pang.

N har jeg heldigvis aldri opplevd lyden av et maskingevr i virkeligheten, men i et knapt sekund skulle en nesten tro at det var nettopp dette som smalt til. Jeg er hvertfall sikker p at jeg aldri har hoppet s kjapt ut av en liggende fosterstilling fr. Men det var ingen gevr. Det var bare regnet. Ordet "bare" er forsvidt ikke noe jeg liker bruke i forbindelse med regn, for jeg elsker regn. Jeg var bare ikke forberedt p det, der det i dette tilfellet dukket opp helt ut av det bl (bokstavelig talt). Det kom faktisk s plutselig at jeg p et tidspunkt kunne observere begge vrtypene p n og samme tid - fra samme stue, bare to forskjellige vindu:

Ambivalent, var ordet som frst dukket opp i mitt hode. De fleste har nok hrt at vret kan matche innsiden vr, og i dette yeblikket opplevde jeg alts en 100% match. Et ambivalent vr, til mitt ambivalente indre. Pluss og minus p n og samme tid, uten at en har bedt om det. Et pang, liksom. Men det er jo verken vret, hodet, eller det indre som er det strste problemet. Det er tiden. Samtidig som den fles helt uutholdelig langsom, gr den ogs altfor fort. I tankene kan vi skru den tilbake, holde oss i nuet, eller skru den fremover. Likevel gjr den ikke annet enn g. Den venter ikke, den spr ikke. Tiden bare gr, og jeg hater det.

N er det kanskje meningen at jeg skal komme med et godt poeng her, men jeg har ingen. Jeg kan bare konkludere med at vi (les: jeg) ikke har kontroll over noe som helst, spesielt ikke tiden, og at det derfor er hele fem mneder siden sist jeg leverte fra meg hverdagspjatt her inne. Om det skulle vre av interesse vite, var det faktisk en psykolog som stilte meg sprsmlet om jeg snart skulle gjenoppta bloggingen. Det var frst da jeg kom p at jeg i det hele tatt har en. En blogg, alts. S vi fr nesten bare bla tilbake til der vi slapp sist, snn ca... Slutten av februar, hva?

Da var jeg blant annet p kafdate med engelske Davina og hunden Lucky, og jeg var overtrtt etter nattevakt med min gye kollega. Jeg fikk tidenes skjnneste kopp av en annen kollega, og endte opp med et litt annerledes utseende etter et par timer i tannlegestolen. Dette utseende startet i grunn med bollekinn, utviklet seg til blveis, og avsluttet med en gulgrnn ansiktsfarge - men disse fargekodene skal dere slippe se.

I mars var jeg p frokostdate med min kjre fjerne nabo (Ingfrid, en kollega som tidligere var nesten-nabo), og hadde flere kaffedater med fuglen min. Jeg mottok kjrlighet av favorittkatten min, og fikk gleden av vandre p snunderlag.

Jeg fikk ogs hrt pianospill av barnefingre, sett p rosa kveldshimmel, vrt med p roadtrip gjennom skog, og hengt litt over et tomt basseng. (...)

Plutselig kunne jeg dele ut pskeegg, og sammen med Alvilde nske folk en god pske. I psketiden opplevde jeg ogs litt av naturen i Arendal, da jeg passet dyrene til min biologiske mor. Det er jo alltid hyggelig se at en hund og en katt kan vre venner - men en smule utfordrende nr de er s gode venner at katten bare m flge med p tur. Spesielt nr katten er for nervs til holde samme tempo som hunden, og vi derfor stadig m stoppe opp og vente. Skakke vre lett!

En av mine tyske kollegaer ga meg "pskeegg", jeg leste engelsk bok for barna til Davina, og jeg kysset p Alvilde som denne mneden fylte et helt r! Jeg fikk ogs en type kjrlighetserklring fra nok en kollega.


Med Davina og barna vandret jeg rundt i enda mer av Arendal's natur, og hjemme hos reservefamilien i Kristiansand laget jeg julestemning til meg selv. P et tidspunkt var jeg litt uenig med Kari, og p et annet tidspunkt sosialiserte jeg meg med noe biologisk materiale (sskenbarn og vr felles onkel, der alts).


I april koste jeg enda mer med favorittkatten min, og jeg hylte under oppdagelsen av gammelt vepsebol i reservefamiliens hage. Jeg fikk dilla p melon, og under bl himmel utvekslet jeg latter med fine lille Alvilde.

Nr det gjelder Alvilde, har jeg helt siden hun l inni magen p mora, lovet at jeg skal lre henne like Litago (snakk om serist lfte, ja). Og n som hun hadde fylt r, fikk jeg endelig presentert henne for meninga med livet. Til gjengjeld viste hun meg underholdningen ved observere mker, fly og biler p utsiden - mens mora serverte oss smoothie. Og s... Nok en kollegagave, som denne gangen var en himla sjokoladepakke. Har jeg nevnt at jeg har kollegaer som er laget av gull?

S var det mai, da. Mneden hvor varmen, vren og solstrlene gjerne kommer - og alt det der kom selvflgelig i r ogs. Men jeg kan hvertfall skryte p meg ha tilbrakt timesvis ved sjen. Her sammen med Christine (bestis), som er like lite glad i denne tiden p ret som det jeg er - s jeg gir oss en hy poengsum for denne ettermiddagen.


Etter ha hatt dilla p melon en god stund, gikk det forresten over til smoothie, om det skulle vre interessant for dere vite.


Sammen med Christine fikk jeg ogs fylt opp desserttanken denne mneden, og p jobb ble jeg littegrann uheldig p bildene som ble tatt under en evakuering. Da nasjonaldagen kom, startet jeg med hente strmpebukser i postkassen til en kollega (det gjelder vre i siste liten med alt vet dere), fr jeg spiste frokost hos reservefamilien som jeg tok flge med til byen. Der fikk jeg tilbrakt litt tid med deres venner, litt tid med tante Kaisa og Alvilde, og ellers vrt sammen med Ingfrid (min fjerne nabo) og hennes vennegjeng. Nr jeg tenker meg om har jeg visst feiret med sistnevnte fem r p rad, s jeg antar jeg kan kalle det en tradisjon. Ser dere, tiden bare gr!

Ja, s sa det pang da, p flere mter.

(Fortsettelse flger muligens)

- V.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar